Marketing på Internet

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 10/1994, side 31.


Ingen vet hvor mange mennesker som kan nås via Internet. Det er imidlertid mange nok til å være et interessant marked for norske markedsførere!

Noen anslår at 30 millioner mennesker har adgang til nettet pr. elektronisk post, at 10 millioner kan bruke anvendelser som ftp og telnet i tekstmodus og at tre millioner kan bruke grafiske hjelpemidler som Mosaic mot World Wide Web.

Problemet er at kundemulighetene "finnes" fordelt på tusenvis av konferanser og informasjonstjenester. Det er ingen sentral stasjon, som alle Internetbrukere må gjennom.

Fordelen med spredningen er at markedsførere kan strukturere sine markedsføringstiltak mot de delene av nettet, der de som er interessert i relevante produkter eller tjenester befinner seg.

Dessuten er brukerne av Internet kjøpekraftige, velutdannede og ikke skremt av tanken på å kjøpe fra selgere i Norge.

Annonsens makt, tenker nybegynneren. De velger ut alle konferanser, som smaker av fugl, og sender ut ett salgsbrev til noen millioner personer i en smell. Det tar bare noen timers jobb og kostnaden er lav.

En farlig tanke! Internet er først og frems dialog mellom mennesker. Det er derfor ikke som å legge flyveblad i annen manns postkasse. Sammenlign med masseutsendelse pr. fax. Mottakeren av din elektroniske melding må betale for det som mottas, på en eller annen måte. Direkte eller indirekte.

Noen har forsøkt, men med negativt resultat. De grådigste har mottatt så mye FY-brev fra misfornøydde lesere at de effektivt er blitt tvunget av banen. De fleste har fått ett slag på lanken og har sett lyset.

Annonsering på Internet er ikke som å annonsere i avisen. Det ligner mer på den form for "annonsering" som du kan foreta på møtet i frimerkeklubben, Lions eller idrettsforeningen. De selger best som er tilstede, konstruktive, hjelpsomme og tilbyr noe relevant på en riktig måte.

Skamløs egenreklame virker like dårlig på Internet, som ellers i livet. ( Se kapittel 11 i min bok "The Online World" for mere om dette. Filnavn: ONLINE17.EXE på min BBS. Tlf. 370-31378.)

Det finnes imidlertid en mulighet, som ligger helt oppe i dagen: din elektroniske signatur.

Signaturen er de linjene du har nederst på din elektroniske korrespondanse. I en periode brukte jeg følgende:

=============================================================================
Email: opresno@extern.uio.no . Automatic info by email: oddpresno@online.no 
(incl. public PGP key), or WWW URL: /index.html 
KIDLINK (Global Dialog for kids 10 - 15)   on URL: gopher://kids.duq.edu:70/1 
The Online World resources handbook    on URL: ../ 
============================================================================= 

Noen endrer sin signatur regelmesig for å få mer oppmerksomhet. Noen ganger bruker de en enkel en-linjers. Andre ganger er den pakket med informasjon.

Er signaturlinjen for lang, blir det også galt. Den bør ikke være på mer enn på fem-seks linjer.

Finn først ut hva andre markedsførere gjør. Ta f.eks. en titt på meldingene i konferansen INET-MARKETING. Abonner på meldinger ved å sende epost til LISTPROC@EINET.NET. Skriv følgende i teksten:

subscribe inet-marketing navn firma/produkt.

Jeg skrev "subscribe inet-marketing Odd de Presno of The Online World res. handbook", da jeg abonnerte.

Feriemeldingen er en tekst Unix-brukere får sendt ut automatisk, når de er på ferie. Du velger selv innholdet. Tast inn kommandoen "man vacation" på en Unix-maskin for bruksanvisning.

Dette Vacation-programmet kan brukes for automatisk besvarelse av kundeforespørsler.

Står du fritt til å velge navn på nye postbokser, kan du skaffe deg en som heter "info" (som i info@akk.com). Det er nå nok å sende en blank melding dit for å bli informert. Alle meldinger blir ellers arkivert på vanlig måte og kan således senere suppleres med evt. utsendelse av tilleggsinformasjon.

Send epost til oddpresno@online.no for å se hva jeg har i min "feriemelding".

Virkelig attraktive annonser blir det først om du bruker gopher eller særlig the World Wide Web. Sistnevnte lar deg lage annonsesider med bilder, tale, musikk og andre tricks. Det er dessuten ingen som klager over kommersielle annonser på Web-en.

"Men det er jo bare tre millioner som kan lese slike annonser!" innvender du.

Det er ingen som vet om 3 millioner er det riktige tallet. Tallet kan være vesentlig høyere. Vi vet imidlertid at det er en utrolig økning i antall leste "annonsesider" på WWW. Ingen annen Internet-tjeneste kan vise en slik vekst i popularitet. Det er også utviklet søketjenester for å finne den minste lille stykke informasjon i verdens samlede WWW-sider.

En annen ting er at de øvrige 27 millionene kan bruke WWW pr. elektronisk post. De får ikke med grafikken og det ekstragavante, men alt tekstinnholdet.

Dine WWW-annonser må legges inn på en såkalt WWW-tjener, medmindre du ønsker å drive din egen tjenermaskin.

Å sette opp en tjener krever minimum en 486 PC med Unix (300 megabyte disk og 8 MB RAM), et nettverkskort med programvare, et hurtig modem og en 24-timer i døgnet SLIP eller PPP- oppkopling til Internet. Hovedproblemet er at det tar et hav av tid, om du ikke har gjort det før.

Det enkleste er å skaffe seg konto på en datatjeneste med WWW-tjener programvare. Som du ser av min signatur, har jeg en postkasse med slik programvare hos EUnet i Oslo (tlf. 22 95 83 27). Andre norske tilbyderne av SLIP og PPP har lignende tilbud.

Konstruksjon av annonsene er neste oppgave. Du vil finne flere rekke programmer på nettet, som sikter på å hjelpe deg med jobben. Jeg valgte å håndsnekre sidene sammen med en teksteditor. Noe av resultatet ser du i figur 1.

Det spesielle med World Wide Web er at den bruker hypertekst for å kople sammen de forskjellig informasjonsbitene. Du må derfor antakelig tenke litt annerledes enn du er vant til.

Dette fremgår klarere av figur 2, som er fra "The Online World siden". Alle ord skrevet i blått er krysskoplinger til annen informasjon. Om du leser denne siden med Mosaic og klikker på "Odd de Presno", kommer bildet i figur 1 opp på skjermen.

Klikker du på "shareware" litt lengre nede på siden, blir en tekstfil med navnet SHAREWARE.TXT vist frem. Klikk på en "PilVenstre" knapp øverst på Mosaic-skjermen og du er tilbake i figur 2.

Klikk på det avmerkede ordet "here" og systemet viderekopler deg til FTP-arkivet på Oak.Oakland.Edu. Bruker du leseprogrammet Lynx, får du spørsmålet: "This file cannot be displayed on this terminal: D)ownload, or C)ancel". Velg "D" for å laste ned til din tjenermaskin og frakt det videre med ZMODEM eller lignende. Har du SLIP eller PPP oppkopling, havner det rett til disken din.

Klikk på "online.txt" og boken hentes fra arkivet på tjenesten ftp.eunet.no. På noen strakser kan du begynne å lese og søke i teksten på skjermen.

Klikk på ordet "contents" og systemet viderekopler deg til en fil kalt INDEX på en gopher i USA (gopher vm1.nodak.edu port 7010).

På gophertjenester ligger informasjon sortert logisk ut fra menyer. Du velger ved å taste inn ett tall. På World Wide Web klikker du på ord i tekst for å komme til informasjon.

Det som driver systemet avbildet i figur 2 er en tekstfil kalt index.html. Den inneholder i tillegg til ren tekst en rekke koder, bl.a. koder for

  • overskrift med store bokstaver
  • fremvisning av .GIF eller .JPG-bilder
  • viderekopling til gopher-tjenere
  • viderekopling til anonymous FTP-tjenere
  • viderekopling til andre WWW-sider, hos meg eller på andre vertsmaskiner

Kodene er relativt enkle å lese og og arbeide med. Koden

<TITLE>The Online World resources handbook</TITLE>

sier at teksten er en overskrift fra og med ordet "The" og frem til avslutningskoden </TITLE>. Koden

<A HREF="ftp://ftp.eunet.no/pub/text/online.txt">online.txt</A>

kommandoerer oppkopling pr. anonymous ftp til ftp.eunet.no og sier at ordet "online.txt" skal være nøkkelordet på denne WWW-siden. </A> markerer slutten på koden.

Kodespråket kalles HTML (the HyperText Markup Language). Du finner en grei beskrivelse i dokumentet "FAQ: Creating WWW HTML Documents", som bl.a. ligger på følgende URL (Universal Resource Locator, en adressekode i WWW): http://www.umcc.umich.edu/~ec/html_faq.html

Kodingen er ikke hovedsaken. Det viktigste er å lage en annonse som selger. En som vekker fordelaktig oppmerksomhet og får kunder til å kjøpe.

Begynn derfor med å studere hva andre gjør. Sprintnet, en stor amerikansk leverandør av kommunikasjonstjenester, gjør det som vist i figur 3. Flotte bilder og grafikk for dem som bruker Mosaic eller andre grafiske leseprogrammer. Det blir imidlertid kjedelig tekstbasert for dem som bruker Lynx eller andre tegn- leseprogrammer (figur 4).

Ta også en titt på dokumentet "Composing Good HTML" på følgende URL:

http://www.willamette.edu/html-composition/strict-html.html

Neste skritt er å få nyheten ut. Før det opp i signaturen din. Send det til NSCAs What's New Page på følgende URL:

http://www.ncsa.uiuc.edu/SDG/Software/Mosaic/Docs/whats-new.html

Send informasjon til Usenet news-gruppen comp.infosystems.announce. Ta en titt på meldingene der først, slik at du vet hva som er passende annonseringstekst.

Send informasjon til administratorer av forskjellige kataloger, som the WWW Virtual Library på følgende URL:

http://info.cern.ch/hypertext/DataSources/bySubject/Overview.html http://web.nexor.co.uk/aliweb/doc/aliweb.html


| Til artikkelmenyen

Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.