Online nr. 12

Publisert i Datatid, Norge nr. 9/1987, s. 60.

Som du vet bruker jeg PCen aktivt til kommunikasjon med utenlandske informasjonsnett og databaser. Det er en av de metodene jeg bruker for å holde meg ajour, finne bakgrunnsstoff og komme i kontakt med eksperter og forretningsforbindelser.

For fire år siden kostet det meg uforholdsmessig mye tid og penger. Dels fordi det var gøy, nytt, overveldende og spennende. Lekelyst og vitebegjær ødela mitt økonomiske gangsyn.

Det var også tekniske årsaker. Modemet kunne ikke kommunisere raskere enn 300 baud og programmet ga små muligheter til automatisering av arbeidet. Dessuten måtte jeg ringe riks til Oslo for å nå Datapak.

Den gangen var det CompuServe's TRS-80 Modell 100 klubb som var tingen. Der hadde jeg min tekniske støttegruppe. Der skaffet jeg meg alt fra regnskapsprogrammer til regneark og planleggingsverktøy.

Etter hvert begynte jeg å se på og ta i bruk andre byråer og kilder. Til slutt var elektronisk innsamling av data en vesentlig aktivitet. Som varte fra 9 om morgenen til bortimot 13.00. Hver dag.

Så fikk jeg PC og kommunikasjonsprogrammet PCTALK. Datapak kunne nås via et lokalnummer og jeg fikk tak i et amerikansk 1200 baud modem. Jeg definere makroer for bruk i PCTALK, slik at arbeidet kunne utføres med forenklede tastetrykk. Produktiviteten økte.

Innsamlingsarbeidet måtte imidlertid fremdeles overvåkes hele tiden. Det som ble hentet via modem måtte leses to ganger. Først online, deretter "på ordentlig".

Konsolidering

I 1985 oppdaget jeg ProYam og dets muligheter for helautomatisk datafangst. Jeg hoppet på. Målet var å redusere online-tiden med opp mot 50 pst.

I et års tid brukte jeg mere tid en før. I tillegg til innhenting av stoff måtte jeg utvikle og teste de nye kommandofilene.

I dag er målet nådd. Online-arbeidet skjer nå stort sett mens jeg gjør andre ting.

Plutselig var problemet snudd på hodet. Innsamlingsproblemet var erstattet med et leseproblem. Jeg fikk inn mer informasjon enn jeg hadde krefter til å behandle. Det siste året har derfor vært preget av en kritisk gjennomgang av de ulike informasjonskildene for å finne ut hva jeg skulle beholde.

I dag er:

noen kilder kuttet ut. I forhold til mine interesser har de over tid vist seg å være marginale.
besøksfrekvensen justert i forhold til nytteverdi. Det som tidligere var daglige besøk, er kanskje blitt en gang pr. uke.
Der hvor det har vært mulig, er daglig nyhetsovervåking erstattet med "elektroniske klipp-tjenester":

Tidligere har jeg skrevet om NEWSFLASH på NewsNet. Tjenesten tilbyr automatisk overvåking og klipping fra UPI, Reuter News Reports, AP DataStream Business News, Jiji Press Ticker Service, Xinhua English Language News Service, PR Newswire og et stort antall spesialiserte newslettere.

Jeg fant også en slik tjeneste på CompuServe's Executive Information Service:

The Executive News Service

ENS overvåker over 7.000 artikler daglig fra kilder som Associated Press (state and national news wire), the Washington Post, OTC NewsAlert og Reuters Financial News Wire. Sistnevnte gir bl.a. bedriftsnyheter med opplysninger om omsetning, fortjeneste, dividende, oppkjøp, endringer i ledelsen og annet som har betydning for å kunne vurdere en bedrifts resultater. Innen industri, Government og økonomi presenteres analytikeres meninger, ledende indikatorer og handel.

Som bruker av ENS kan du definere opptil tre "ringpermer for klipp". Klipping til disse permene gjøres ut fra opptil syv egendefinerte søkeord (stringer).

APPLE COMPUTERS er et eksempel på en slik søkekommando. Den er imidlertid meget trang. Du får nå kun artikler som har ordene APPLE og COMPUTERS ved siden av hverandre.

Velger du APPLE alene blir det for bredt. Det er like galt å bruke COMPUTERS alene. Velger du

APPLE + COMPUTERS

er du imidlertid bedre dekket, da disse ordene nå kan opptre hvor som helst i en artikkel (nødvendigvis ikke ved siden av hverandre).

Du betaler en ekstraavgift på $15.00/time hver gang du bruker ENS. Dette kommer i tillegg til tilknytningsavgiften (f.eks. $12.50 for 1200 bits/sekund) og Datapak.

Ringpermene har plass til maksimalt 500 artikler. Når du setter opp en ringperm, må du også angi hvor lenge den skal være gyldig og hvor mange dager klipte artikler skal oppbevares.

Datapak

Datapak har en del av æren for at innsamlingsarbeidet mitt går hurtigere. Da jeg endelig fikk et 1200 bits/sekund modem, gikk alt mye hurtigere enn før. Den dagen jeg kunne ringe et lokalnummer for å få adgang til Datapak, sank telefonutgiftene til et mye hyggeligere nivå.

At Televerket er skandaløst sene med 2400 bits/sekund på Datapak, er en annen sak. I flere amerikanske stater har man lenge kunnet bruke 9.600 bits/sekund overføring.

Kostnaden for bruk av databaser i høyere hastigheter gjør høyere hastighet på Datapak interessant.

Når hastigheten øker, dukker imidlertid en annen urimelighet opp i dagen. Televerkets prissetting av Datapak.

Prisene er delt i tre: en kvartalsavgift, en tidsavgift (antall minutter oppkoplet) og en volumavgift (antall pakker overført). Dette slår ut slik i mitt regnskap (perioden 1. april til 30. juni 87):

    Totalt Datapak:       kr. 5.413.30
    Derav volumavgift:    kr. 3.821.73   dvs. 71%

Dette kan sammenlignes med hva jeg betalte til mine databaseverter for kjøp av online-tjenester i samme periode:

    CompuServe  vanlig tjeneste     kr.   661.56
    CompuServe Executive Inf.Svc.   kr.   189.86 
    The Source                      kr.   561.19 
    NewsNet                         kr. 1.319.56 
    Andre tjenester                 kr.   131.92 
                                    ------------
    Sum                             kr. 2.864.09

Det burde være en oppgave å prise Datapak, slik at flest mulig hadde råd til å bruke den elektroniske informasjonsressursen. Kvartals- og volumavgiften bør fjernes og erstattes med en rimelig tidsavgift som ikke straffer høyere overføringshastigheter.

Dagens volumavgift legger en demper på i hvertfall min onlinelyst. Kvartalsavgiften er ikke så viktig, når man først er i gang. Den hindrer imidlertid mange i å komme i gang. .

Holler, hør nå her:

Her er et annet forslag: Innfør en norsk kopi av amerikanske GTE's PC PURSUIT-tjeneste. Slik at Datatid-lesere i Bergen kan ringe oppslagstavler i Oslo, Trondheim og - på Saltrød - for en fast sum pr. måned, osv.

For å omsette PC PURSUIT til norsk: Du får adgang til PC DATAPAK ved å ringe Datapaks normale nummer (0165). Ved å betale en fast pris på kr. 175/mnd ($25) kan du ringe Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Stavanger - og Arendal (les: Saltrød) og kople deg opp til et hvilket som helst telefonnummer. En oppslagstavle ... en venns datamaskin ... politistasjonens tavle ... hvor som helst.

Du kan være oppkoplet så lenge du vil. Tjenesten kan brukes mellom kl. 18.00 og 07.00 på virkedager og i hele helgen.

DSCOPE.ARC

Beskrivelse av nye programmer på Saltrød Horror Show er normalt forbeholdt spalten med samme navn. Omtalen av DSCOPE.ARC passer imidlertid her.

En "Data Scope" er en terminal fagfolk bruker for å studere hva som skjer over en datakommunikasjonsforbindelse. DSCOPE er et program som gjør en vanlig IBM PC-kompatibel maskin (med to kompatible asynkrone kommunikasjonsporter) om til en slik terminal.

DSCOPE gir brukeren et vindu inn til de data som blir overført frem og tilbake over en RS-232 linje. Nyttig hjelpemiddel for dem som utvikler kommunikasjonsprogrammer og/eller ønsker å kontrollere tilstanden på en kommunikasjonslink (f.eks. mellom en PC og et tilkoplet eksternt modem) i hastigheter på opptil 19,200 bits/sekund.

Vet du hva det er, ønsker du kanskje å downloade et kopi. (Bidragsønske $30.00.)

Saltrød Horror Show

Mange som forsøker seg på Saltrød Horror Show for første gang (tlf. 041-31378) har problemer. I hvertfall om det er første "tur" online, og kanskje spesielt om de har et Hayes-kompatibelt modem.

Her er noen typiske feilkilder med foreslåtte løsninger:

Modemet har vært brukt mot en annen database og innstillingen - som er gyldig fremdeles - passer ikke med forventningene til SHS. Bruk kommandoen AT&F&W for å sette modemet tilbake til fabrikkinnstilling, før du ringer. (Kommandoen over virker på de fleste Hayes-kompatible modemer.)
Sørg for at ikke modemet sender Guard Tones, når du ringer. Har modemet en slik egenskap, bør tonen slås av (som oftest ved hjelp av en AT-kommando).
Ikke trykk vognretur "for å vekke opp" SHS. Programvaren oppdager automatisk hvilken hastighet du bruker.
Du kan bruke 300, 1200 og 2400 bits/sekund asynkron, full duplex overføring. Mange forsøker 1200 bps half duplex (f.eks. med Unimod 4190). Andre prøver med Bell 300 eller 1200 bits/sekund. Det går ikke.
Det er tryggest å stille inn terminal/kommunikasjonsprogram med 8 bits ordlengde, ingen paritet og ett stopp-bit. Gir dette for mye støytegn på skjermen, kan du forsøke 7 bits ordlengde, lik (even) paritet, ett stopp-bit.
Venter ikke modemet ditt lenge nok på bærebølge fra SHS, bør du kanskje stille det inn for å vente lengre. Det gjøres ved å gi en verdi til et S-register (ved hjelp av en AT-kommando).

I Bulletin nr. 16 på Saltrød Horror Show finner du en oversikt over andre typiske feil med foreslåtte løsninger.

SHSZ30.ARC

er filen med den helautomatiske kommandofilen for besøk på Saltrød (se nr. 5/87 s. 60). Dette brukes nå av stadig flere besøkende og ZCOMM er kommet opp blant de 20 hyppigst downloadede filene.

I ProYam-konferansen er det en omfattende dialog om bruken av SHSZ30 og ZCOMM. Som et resultat er det foretatt flere forbedringer i kommandofilen. Pr. i dag er vi kommet til revisjon F.

Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.