Online nr. 48

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 10/1990, side 56.


Verdens første elektroniske postkasse kom i 1970. Siden den gang har vi fått epost-kasser på datasentra rundt hele verden.

Har du konto på CompuServe, er det lett å sende meg en melding. Du går til "postkontoret" (GO EASY) og taster COMPOSE. "Sett i gang å skriv", sier CompuServe. Du taster inn eller laster opp brevet og taster /EXIT når du er ferdig.

"Til hvem?" spør epostsystemet. Du taster: "Odd de Presno 75755,1327". CompuServe ber om tema ("Subject:"). Du taster "Hallo i luken!". Dermed er det sendt. Noen sekunder senere kan det leses.

Har du ikke abonnement på CompuServe, sier du? Bruker du bare DIX? Da er det verre. Å sende post fra et system til et annet er av mange sett på som noe uoppnåelig. På mange epost-systemer er det komplett umulig.

Det var dette den internasjonale teleorganisasjonen CCITT hadde i tankene, da de kom med sin X.400 anbefaling i 1984. Den inneholder forslag om problemløs samsending av epost mellom ulike systemer. (Se CCITTs Blue Book, volume VIII. Kontakt Televerket for informasjon.)

X.400

X.400 inneholder krav om hva brukeren skal se når han sender og mottar post. Det skal være det samme uansett om meldingene tastes inn på en PC, en Apple eller en stormaskin.

X.400 har regler om hvordan meldinger skal "pakkes" og sendes til en "meldingsoverføringsagent". "Agenten" er et dataprogram, hvis oppgave er å rute meldingen til mottakeren uansett hvor han måtte ha sin epostboks. Det kan være nødvendig å sende meldingen gjennom flere "agenter" før det når bestemmelsesstedet.

X.400 er laget for at det skal være like lett å sende post uansett hvilket epostsystem du bruker, om du bruker Macintosh, IBM PC eller en terminal koplet til en stormaskin, om posten går i eller mellom organisasjoner eller på tvers av eksterne datanett.

Det finnes X.400-postkasser på internasjonale "epost-verk" som AT&T Mail, MCI Mail, Sprintnet, GE Information System, Dialcom og Western Union. De finnes også i offentlige og private norske systemer, bl.a. i prøvedrift på Televerkets Telemax-400 tjeneste.

EDI (Electronic Data Interchange) bruker X.400 som en transportmekanisme for koordinering av elektronisk delebestilling, lagerkontroll og betaling. X.400 kopler sammen EDI-systemer mellom bedrifter og deres underleverandører.

Vanskelig å bruke

Min X.400-adresse på Teleboks (Telemax) ser slik ut:

(C:NO,ADMD:TELEMAX,O:KUD.DATASEKR,S:PRESNO)

Etter C: står koden for mottakerlandet (Country). I dette tilfellet ISO-koden for Norge. ADMD er koden for mottaker-maskinen, PRMD (ikke brukt her) kan brukes for å oppgi et evt. privat system tilkoplet mottakermaskinen, O brukes før navnet på den organisasjonen mottakeren tilhører og S før etternavnet ("surname").

Adressen er etter min smak lang og tungvindt. Den inneholder tegn det er altfor lett å taste feil. Ved feil hender det du får beskjed, men det skjer slett ikke bestandig. X.400 er enda ikke "innkjørt".

På andre X.400-systemer kan det være at adressen må skrives annerledes. Mens Telemax forlanger C:US for post til USA og C:SE til Sverige, brukes C:NORWAY, C:USA og C:SWEDEN på MCI Mail. Flere systemer bruker dessuten adresseparametre, som ikke brukes andre steder.

På et senter må min adresse skrives slik:

/C=NORWAY/ADMD=TELEMAX/O=KUD.DATASEKR/S=PRESNO/

At X.400-adressene skrives forskjellig på forskjellige sentra er et problem. Det betyr at jeg ikke uten videre kan trykke den på brevpapiret og håpe på at andre kan bruke den uten videre.

Få å sende til

I sommer strevde jeg med å sende en testmelding fra Telemax til MCI Mail og CompuServe. Det mislykkes til tross for god hjelp fra mange, deriblant en X.400-guru hos NASA i USA.

Jeg har lenge forsøkt å sende meldinger til postkasser ved Universitetet i Norge. Foreløpig uten hell. Enda er det lenge til Telemax-brukerne har særlig mange å sende meldinger til.

Et annet problem er å finne frem til elektroniske adresser. Det eksisterer ingen global elektronisk adresseliste.

Alt er selvfølgelig ikke bare sorgen. Jeg har brevekslet med NASA-guruen (via Telemail i USA) og flere norske brukere. Jeg har sendt fax via X.400 til meg selv. (En testmelding ble sendt via Gallagher & Robertson i Oslo til GEIS Quick-Comm i Amsterdam og deretter pr. fax til min maskin i Arendal.)

X.500

En ny CCITT-standard kalt X.500 skal løse adresseproblemet. Fra og med 1992 vil den forhåpentligvis danne grunnlag for sammenkopling av adresselister. Rutingen av meldinger vil da kunne skje automatisk.

Tanken er at fremtidens epost-bruker ikke skal måtte vite på hvilket nett mottakerens postkasse befinner seg.

INTERNET International

Brukere av bl.a. CompuServe, MCI Mail og MicroLink i England (men i skrivende stund ikke Telemax i Norge) kan sende brev til brukere av det internasjonale epost-systemet Internet og derigjennom til BITNET, USENET, EUnet og en lang rekke UUCP-baserte nettverk.

Internet er et nett for amerikanske forsknings- og utdannelsesinstitusjoner med over 3 millioner brukere og postutvekslingsavtaler med private og offentlige epostverk over hele verden. Det norske UNINETT er koplet til Internet.

Takket være postutvekslingsavtalene har du via Internet adgang til et svimlende antall epostbokser.

INTERNET adresser

Mitt brukernavn i Internet er "opresno@coma.uio.no". Om det ikke er lettere å forstå enn X.400-adressen, er det kortere. OPRESNO er brukernavnet. COMA.UIO.NO betyr at epostboksen er på datamaskinen "COMA" på Universitetet I Oslo (UiO) i Norge (NO).

Adresseringsmetoden kalles "Domain Naming System" (DNS), eller "områdenavn-system" på norsk. "COMA.UIO.NO" er et område. Området kan også være et bedriftsnavn, som f.eks. i "compuserve.com" (COM for "company"). Via Internet sendes post til min konto på CompuServe med adressen: "76004.2617@compuserve.com".

På Universitetet sender jeg Internet-post via en maskin, som heter Gollum. Skal jeg sende til meg selv på CompuServe, må adressen over utvides til

GOLLUM::"76004.2617@compuserve.com"

På andre systemer kan lignende "trick" være nødvendig for å nå frem til "Internet-stasjonen".

Før krøllalfaen kan det også være andre områder, som i adressen: "j_wibe%avh.unit.uninett@nac.no". %-tegnet blir erstattet med krøllalfa når meldingen når området AVH.UNIT.UNINETT. Noen ganger kan adressene inneholde utropstegn, da dette er kodemetoden på andre nett, som meldingen skal transporteres gjennom.

Eksempler: Adressen til Jill Small i Econet i San Fransisco er "pyramid!cdp!jsmall@uunet.uu.net". Når jeg kommuniserer med Dave Hughes BBS i Colorado, bruker jeg

"hpda!hplabs!hpscdc!hp-lsd.cos.hp.com!oldcolo!dave@uunet.uu.net".

Det kan med andre ord bli ganske lange adresser, når en melding må gå gjennom mange epostsentra for å nå frem til mottaker.

Relativt stabilt

I motsetning til X.400 har Internet vært i drift i en årerekke og det dekker hele verden. I forbindelse med KIDS-91 prosjektet, som vi omtalte sist, har jeg kommuniserert med fjerne strøk som Argentina, Brasil, Hong Kong, Israel, Japan, Australia, samt en rekke andre land i nærmere farvann.

En nyttig bok for dem som vil vite mer: "!%@:: A Directory of Electronic Mail Addressing and Networks", av Donnalyn Frey og Rick Adams (O'Reilly & Associates, Inc, 632 Petaluma Avenue, Sebastopol, CA 95472, USA). 408 sider, US26.95.

Adgang til Internet kan du bl.a. få ved å melde deg inn i Dataamatørforeningen (Postboks 81 Grefsen, 0409 Oslo 4). Du kan da bruke Universitetets VAX-maskiner i Oslo på kveldstid og i helger mot rimelig betaling. Det inkluderer adgang til "Portacom", som er et stort konferansesystem bl.a. med en rekke nyttige konferanser med informasjon om og erfaringer med bruk av Internet.

DASnet

Problemene med å sende post til andre postsystemer er grunnlaget for tjenestene til DA Systems. De tilbyr elektronisk post og overføring av filer (også binære filer) på tvers av systemer. Dette inkluderer flere bedriftsinterne epost-systemer, store informasjonsnett og mer enn 60 kommersielle epostverk i 30 land.

Her er noen navn fra listen: BIX, Dialcom, Deutche Mailbox, CESAC (Italia), EIES, EasyLink, Euromail (Vest-Tyskland), Mailbox Benelux, MCI Mail, San Fransico/Moscow Teleport, Telexphone (Frankrike), MercanMail (Asia), TeleRede (Portugal).

Når jeg skal sende post via Internet til Jeffrey Shaphard i Tokyo, sender jeg den den til følgende DASnet-adresse:

jefu@dctwcs.das.net

DASnet sørger for resten. Telex, fax og leveranse via Postverket er også tilgjengelig.

Bruk av tjenesten er basert på antall tegn overført og varierer avhengig av hvem meldingen går til og hvor vedkommende har sin postkasse. (Kontakt Anna B. Lange, DA Systems, Inc., USA, på tlf. 095-1-408-559-7434 for mer informasjon. Eller via Internet- adressen AnnaB@11.DAS.NET).

Men så da?

Det er vanskelig å spå om hvilken vei utviklingen vil gå. Det blir en kamp mellom giganter. På den ene side X.400 (CCITT- drevet) og Unix-post (Internet, UUCP, BITNET, Usenet, etc.). På den andre side mellom giganter som CompuServe, Dialcom, MCI Mail, GEISCO og noen andre.

Det som redder oss, brukerne, er at de fleste epost-leverandører nå skjønner at utveksling med andre epost-verk er en nødvendighet. Hvis ikke må brukeren bruke mer enn et epost-system og da er det alltid en fare for at han forsvinner en dag ...

Hva jeg bruker? Mange forskjellige. Mine viktigste epostbokser er for tiden Internet, CompuServe og MCI Mail.


Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.