Online nr. 49

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 11/1990, side 68.


Klokken er 8 om morgenen. Richard McGeary kommer inn og setter seg ved dataterminalen. Han er en av toppsjefene ved Connecticut Mutual Life i USA.

En fargerik tegning av hovedkvarteret fyller skjermen. Han berører skjermen med fingeren og et sett bilder kommer opp. Et av dem er av en "ticker tape", symbolet på alt som har med børs og børskurser å gjøre.

Han berører symbolet og dagens børskurser står på skjermen. En ny arbeidsdag har begynt.

EIS

"Executive Information Systems" er det nye moteordet i internasjonal business. De nye strategiske informasjonssystemene er laget for at toppledere (med tastaturskrekk) skal få styringsinformasjon fra drift og eksterne informasjonskilder hurtigst mulig. Helst ved bare å berøre skjermen med fingeren eller ved å peke med en mus.

Fra driften kommer nøkkeltall om utgifter, inntekter, bemanning, produksjon, likviditet, salg, budsjettsammenligninger og prognoser, ordredata og annen kritiske informasjon.

Fra eksterne onlinekilder får de bakgrunnsinformasjon om kunder, kundemuligheter og markedet generelt, om konkurrenter, om hva som skjer med viktige samarbeidspartnere og underleverandører, samt impulser om strategiske muligheter og trussler.

Informasjonskildene er "usynlige" for brukerne. Det er laget en overbygning av menyer og "bilder" som fjerner alle overflødigheter fra ledernes øyne. EIS-brukeren kan hurtig gå fra konsentrater og konklusjoner til detaljer og tilbake igjen.

Lederne gis et flerdimensjonelt syn på situasjonen basert på informasjon fra flere kilder. Ofte lar systemene dem modellere "hva-hvis" scenarier som underlag for forhåpentligvis bedre beslutninger.

Datasystemene

Noen har kjøpt ferdigsystemer fra leverandører som Comshare Inc. (Ann Arbor, Michigan), Pilot Executive Software i Boston og ExecuCom i Texas.

Comshare og Pilot Executive bruker forskjellige teknologier for å oppnå det samme. Comshare-systemet overfører informasjon direkte til direktørenes personlige datamaskiner. Spesialister ajourfører informasjonene en gang i timen, en gang om dagen eller hva som måtte være ønskelig.

Pilot Executive lagrer dataene på en sentralt sted, ofte på en minimaskin eller et større datasenter. Slik at dataene hele tiden skal kunne være ajour. Lederne er koplet til datasenteret ved hjelp av terminaler.

Bransjen regner med en årlig vekst i salget av EIS-systemer på 50 prosent de neste par årene.

Det er omkring 1000 systemer i drift rundt om i verden. Mesteparten av disse er imidlertid ikke ferdigsystemer. De er skreddersydd av bedriftene selv.

Konstruksjon av et EIS-system

Utviklingen av et system for håndtering av bedriftens interne data er den enkleste delen av arbeidet. Kilder og utviklingsverktøy er kjente og byggingen av brukergrensesnittet ikke allverden.

Verre er det med informasjon som skal samles inn fra eksterne kilder som Reuters, Dow Jones News/Retrieval, Associated Press og andre.

Kunnskap om hvor relevante informasjonskilder finnes er en knapphetsfaktor. Blant dem som vet er det dessuten til tider spesielle (økonomiske) interesser som hindrer objektiv rådgiving. Det er ikke uvanlig at informasjonsmeglere får salgsprovisjon fra databaser de søker i på vegne av kunder.

Mens bedriftene har full styring med interne databaser, er de eksterne utenfor kontroll. Omstruktureringer, endringer i presentasjonsmetoder, kilder som kommer og går er kompliserende faktorer som gjør utviklingsarbeidet til en kontinuerlig aktivitet.

"Tappe-funksjonen"

Informasjonsmeglere brukes som oftest til prosjekter. "Gå ut og finn informasjon om dette og lag en rapport".

I EIS-systemene er det snudd på hodet. Prioriteten er løpende tapping av aktuell online-informasjon. Siktepunktet er oppbygging av en intern infrastruktur med ekstern overvåkingsinformasjon. Dette krever ofte andre informasjonskilder enn de som brukes ved tradisjonelle online søkeprosjekter.

Bedriftene trenger en intern kompetanseressurs som er på stadig leting etter bedre informasjonskilder, tar ansvaret for tappingen, etterbearbeiding og "innmating" i EIS-systemet for viderebefordring til ledere og nøkkelfolk i bedriften.

Oppbyggingen av EIS-databasen er et langsiktig, kostbart og tidkrevende arbeide. Fordi det tar så mye tid, må tappearbeidet automatiseres. Større sikkerhet (for å kunne finne all viktig informasjon) krever verktøy med egenskaper som grenser mot kunstig intelligens.

For at et EIS-system skal kunne gi vesentlige konkurransemessige fortrinn må en ny funksjon bygges opp i bedriften. Rekruttering til tappejobben er kritisk. Det er neppe løsningen å legge EIS- funksjonen til biblioteket.

Noen bedrifter føler at terskelen er for høy, - og stemmer for utsettelse. Andre ser på den høye terskelen som en fordel. De nekter av prinsipp å investere om den er lav.

Trends - automatisk tapping

Siden automatisk informasjonstapping inngår i EIS- utviklingen kan det være nyttig å skje hva som skjer generelt sett på dette området. Det foregår som oftest på en av følgende måter:

1. Ved hjelp av kraftige kommandostyrte kommunikasjonsprogrammer som f.eks. ProYam (fra Omen Technology) og Crosstalk MK IV.

Tappingen styres av mer eller mindre kompliserte kommandofiler som fungerer som en autopilot. Den ringer opp til en vertsmaskin, navigerer seg frem til utvalgte informasjonstjenester og henter data. Når dataene er overført, kopler de seg ut fra vertsmaskinen og foretar forskjellige former for etterbehandling av det som er mottatt, som f.eks. automatisk omformatering av data og overføring til interne databaser.

Bearbeidingen mens de er oppkoplet kan være ganske avansert. Kommandofilene kan f.eks. sørge for automatisk kjøp og salg av verdipapirer når dagens kurser ligger over/under angitte grenser, og automatisk velge ut nyhetsartikler og annen informasjon basert på søkebegreper.

Noen kommersielle onlinesystemer tilbyr spesiallagde kommunikasjonsprogrammer som gjør noe lignende. De kan f.eks. ha innebygde funksjoner for lesing og besvarelse av post etter at forbindelsen med fjernmaskinen er brudt.

2. For noen år siden introduserte flere online-verter en "grab"-funksjon for hurtigere (og sikrere) nedlasting av data. Man ringer basen med et vanlig kommunikasjonsprogram og kommanderer "grab" (eller "hent"). Basens egen programvare henter frem ny post og nye konferanseinnlegg i konferanser man er medlem i, legger det i en komprimert samlefil og lar brukeren laste det ned i høy hastighet med sitt program.

Endel av de tradisjonelle funksjonene ivaretas således i økende grad av vertsmaskinens egen programvare.

Noen tjenester tilbyr hent etter selektiv lesing (f.eks. ved søking i konferanser etter meldinger som inneholder et søkeord). Mike's BBS i Oslo er et eksempel på dette.

På Bergen By Byte kan man bruke "BBS/CS mail grabber/reader". Det er et kommandofilsystem for bruk med kommunikasjonsprogrammet Telix kombinert bruk av en hent-funksjon.

3. Støy på sambandet kan sette en automatisk kommandofil ut av drift (pkt. 1). Det eneste som skal til er en klarmelding som har et annet innhold enn det som kommandofilen forventer (som f.eks. "Ta@t et tall:" i stedet for "Tast et tall:").

"Hent"-funksjoner reduserer sannsynligheten for at slikt skal skje. Et annet alternativ er bruk av "støysikker kommandooverføring".

Filoverføringsprotokollen ZMODEM (Omen Technology) kan også brukes mot enkelte systemer for feilfri overføring av kommandoer til fjernmaskinen. Metoden brukes hovedsaklig i bedriftsinterne vertssystemer basert på ProYam.

4. Nivået etter "hent" er "autohent". Et slikt system brukes bl.a. av brukerne ved Perleporten BBS og mange andre brukere av FIDONETT verden rundt.

Autohent er en kombinasjon av de andre metodene. Mesteparten ivaretas av programvare på vertsmaskinen. Et spesialprogram på brukerens maskin sørger for oppringing for å hente og sende post, konferanseinnlegg og filer.

Når linjen er brudt kan du lese, besvare og lagre ting du vil ta vare på i en egen modul av programmet.

Autohent brukes også av spesialprogrammer laget for brukere av konferansesystemet CAUCUS, bl.a. på MetaNet i USA.

Noen filer på tampen

Jeg har ikke testet PASSCOM.EXE (i PASSCOM1.COM, 11KB, bidragsønske US$ 10.00), men det lover interessante ting for dem som har mer enn en PC med ett modem på deling.

Programmet ligger resident i hukommelsen på en PC og lar alle tegn mottatt via enten COM1 eller COM2 gå direkte videre til den andre COM-porten (hvor du har et modem). Forfatteren skriver at han har fire PCer og kun ett internt modem. Programmet lar han dele dette modemet med alle PCene.

På reisefot med modem

Jeg har skrevet mye om hvordan du kopler din bærbare PC med modem til telefonen på et hotellrom, men ikke så grundig som en gruppe amerikanske guruene har i filen TRAVEL.COM (14KB).

Her er det både metodebeskrivelser og forslag til utstyr å kjøpe (med spesielle referanser til England, Frankrike, Holland og Tyskland). De tar til og med for seg hvordan du kan kople modemet til trådløse telefoner...

Anbefalt lesning for alle som er seriøse vedr. kommunikasjon når de er på reisefot.


Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.