Online nr. 56

av Odd de Presno.

Publisert i Datatid, Norge nr. 7/8-1991, side 54.

Søndag 12. mai ble litt av en dag. Da ble avslutningen av KIDS-91 prosjektet feiret med forskjellige forsøk på å bringe deltakerne nærmere i kontakt med hverandre. I Rådhuset i Arendal var det bygget opp et avansert kommunikasjonssenter for barn med støtte fra bl.a. Televerket, Semafor A/S og andre.

Flere av PCene i Rådhuset var satt opp for "chats", som er interaktive gruppesamtaler pr. modem. Når du "er i chat" og taster "hei" på tastaturet, står meldingen øyeblikkelig på skjermen hos de andre deltakerne.

For 12-åringen Line fra Arendal begynte det med Japan på formiddagen. Da "snakket" hun med elever ved Nishimachi og Kanto International School. Da PCen ble slått av kl. 22.30 var hun i intens utveksling med barn på det nordamerikanske kontinentet.

Datasamtalene skjedde via flere forskjellige systemer/metoder. Her er noen av dem:

  • Internet Relay Chat (IRC) - med oppkopling fra Norge via Universitetet i Oslo og deltakere bl.a. fra New Zealand, Australia, Hawaii og California.
  • BITNET Relay Chat - med oppkopling fra Norge via NTH og deltakere bl.a. fra Praha, Dublin, København, England og forskjellige steder i USA.
  • Cleveland Free-Net (USA) - med oppkopling fra Norge via Universitetet i Oslo (Telnet) og deltakere fra hele verden.
  • TWICS i Tokyo - med oppkopling via Datapak direkte til Japan. Blant deltakerne bl.a. en gjeng på åtte jenter som overnattet hos en støttespiller i Biloxi, Mississippi (USA).
  • Tymnet (Dialcom) - med oppkopling via Datapak fra Norge og deltakere fra USA, England, Australia, Canada og Japan.
  • CompuServe Education Forums "konferanserom" - med oppkopling fra Norge via Infonets node i Oslo.

På CompuServe arrangeres jevnlig "chats" om faglige temaer, med ordstyrer og inviterte "foredragsholdere". Slike arrangementer annonseres jevnlig i de enkelte forumene.

"Chats" uten ordstyrer er til sammenligning kaotisk, men det appellerte til barna. Enlinjes meldinger svirret frem og tilbake over datalinjene. Flere samtaler pågikk samtidig avbrudt av utbrudd og fortvilte rop om teknisk hjelp.

Slå et nummer, si hallo, send et bilde og legg på

Fra USA hadde vi fått to videotelefoner, en PhoneVu og et Panasonic Visual Telecommunication System. Maskinene ble koplet til en vanlig telefonlinje for overføring av svart-hvitt analoge stillbilder.

PhoneVu bruker 200 X 242.5 oppløsning og 50 gråtoner. Overføring av et normalt bilde tar ca. 12 sekunder.

Et amerikansk selskap (MetroMedia) sponset prosjektet med en flere timers telefonkonferanse ("bridge") for sammenkopling av videotelefonbrukere i Arendal, Canada og USA (Knoxville, Maui, New York, Santa Monica, Washington DC). Dermed ble det gruppesamtale pr. videotelefon.

Vakre bilder av lystbåter og skjærgård ble fotografert gjennom vinduet i Rådhuset og sendt ut i verden. Tilbake kom alt fra bilder av vinkende mennesker til tomme Coca Cola-bokser. Barna elsket det.

Videotelefoner brukes i språkundervisning ved flere amerikanske skoler. Teknologien har spesielt slått rot der det er lang avstand mellom elevene, som i øyriket Hawaii.

PhoneVu

PhoneVu er en svart boks som koples til et videokamera (vi brukte en 8mm Camcorder), et stillbilde-kamera og et TV-apparat e.l.

Installasjonen ble en utfordring. Batterieliminatoren var for 115V. Vi hadde 220V. Pluggene for tilkopling til TV-apparatet var for små. Pluggen til telefonen var for amerikansk tastafon og måtte kables om. Men det gikk.

PhoneVu koster US$ 249.95. En "Color Killer"-kabel koster US$10.00. Den brukes om bildet du sender tas inn fra et videokamera, videospiller e.l. (PAL eller NTSC er mindre viktig.) For mer informasjon kontakt: Electronic Cafe International. 1649 18th Street, Santa Monica, California 90404, USA. Tlf: 095-1-213-8288732. Fax: 095-1-213-453-4347.

Panasonic-maskinen hadde innebygget dataskjerm og kamera, ga et bilde med dårligere oppløsning, sendte bildet saktere - og er gått ut av produksjon.

Videokonferanse

Utstyrsmessig var det videokonferansen som imponerte mest. Med støtte fra bl.a. Televerket i Norge, British Telecom (som bl.a. lånte oss en "bridge" til USA) ble det en nesten fire-timers videokonferanse mellom Toronto (Canada), Washington DC (USA), Helsinki (Finland), London (England), Glasgow (Scotland) og Arendal.

Videokonferanser har dårligere bildekvalitet enn et vanlig TV-bilde, men det var godt nok for vår anvendelse. Barna skulle diskutere hva de kunne gjøre for å gjøre verden bedre.

I videokonferanser er bildet er stemmestyrt. Den stasjonen der deltakerne snakker høyest kommer automatisk i bildet. I diskusjonens hete kunne det være vanskelig for noen av deltakerlandene "å komme gjennom".

Stasjonen i Washington DC var i The Children's Museum. Signaler herfra ble kringkastet via en mikrobølgesatelitt (sponset av C&P Telephone). Bildesignalet kunne tas ned i Nord-Amerika av alle med parabolantenne.

Asynkron "chat"

KIDS-91 hadde deltakere fra 31 land. Videokonferanser, chats og videotelefon var ikke tilgjengelig for alle. Vi planla derfor å la barn få samtale med hverandre pr. elektronisk post via prosjektets normale diskusjonsgrupper (KIDCAFE og KIDS-ACT).

Posttrafikken på søndager er normalt lav. Vi trodde derfor at vanlig post skulle kunne bli som en sen "chat". Tidligere erfaring med "interaktive" samtaler pr. elektronisk post på SciNet i Toronto var gode. Metoden gir dessuten deltakerne ro til å skrive innlegg uten å bli forstyrret. Meninger kan skrives sammenhengende på flere linjer.

KIDCAFE og KIDS-ACT ligger imidlertid ikke på ett enkelt datasenter. Det er en prosess mellom et nett av løst sammenkoplede elektroniske postbokssystemer. Eksperimentet ble en skuffelse.

Trafikken ble større enn vi hadde ventet og det tok for lang tid å få meldingene rundt. Dessuten oppdaget vi at noen postmaskiner kun henter og sender post et par ganger i døgnet. Noen meldinger kom ikke frem før tirsdag...

Pakkeradio

I flere land brukes pakkeradio, som er datakommunikasjon via amatørradio. Vi planla å bruke teknologien den 12. mai, men det hele brøt sammen bl.a. på grunn av værforhold.

Pakkeradio er imidlertid interessant, bl.a. fordi den ikke krever tellerskritt. Det brukes derfor mellom mange skoler i USA. Ved neste korsvei, ved avslutningen av KIDS-92 den 18. og 19. mai neste år, kommer vi til å forsøke igjen.

Noen kilder for informasjon

Her er noen gode informasjonskilder for dem som vil vite mer om bruk av Internet, BITNET og noen andre internasjonale nett:

Comer, Douglas. Internetworking with TCP/IP: Volume 1: Principles, Protocols, and Architecture. 2nd edition. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, 1991.

Condon, Christopher. BITNET Userhelp. BITNET, Oktober 1990. Kan bl.a. fås ved å sende en forespørsel i et elektronisk brev til BITNET-adressen NETSERV@BITNIC med meldingen "GET BITNET USERHELP" i teksten. Bruker du Bergen By Byte kan du sende til

NETSERV%BITNIC.BITNET@AUN.UNINETT.NO

LaQuey, Tracy L. User's Directory of Computer Networks. Bedford, MA: Digital Press, 1990.

List of Lists. Menlo Park, CA: SRI International, Network Information Systems Center, 1990. Kan bl.a. fås ved å sende en melding til INFO@UNINETT.NO med kommandoen "SEND INDEX NETTINFO". Resultatet blir en liste over filnavn. Flere av disse bringer informasjon fra "The List of Lists".

St. George, Art and Ron Larsen. Internet-Accessible Library Catalogs and Databases. Albuquerque, NM: University of New Mexico, 1991. Tilgjengelig pr. email ved å sende kommandoen "GET LIBRARY PACKAGE" til BITNET-adressen LISTSERV@UNMVM.

Litt adresseringsmystikk

Bruker du et system som er koplet til BITNET, er det enkelt å sende til LISTSERV@UNMVM. Er du koplet til Internet, UUCP, en X.400-vert eller noe annet, krever det spesielle metoder. Til tider kan det være et puslespill å finne ut hvordan adresser skal skrives.

Bruker ditt postsystemet stedsadresseringsmetoden ("domain addressing"), synes jeg det er enkelt å sende til BITNET-adresser. Det eneste som kreves er å rute meldingen via en portner for videreforsendelse.

Den hurtigste portneradressen for oss som bor i Norge har stedsadressen "AUN.UNINETT.NO". Adressen leses fra venstre mot høyre som på vanlige brev. AUN er sannsynligvis navnet på en maskin, UNINETT er en organisasjon (med flere maskiner) og NO står for NOrge.

Siden AUN.UNINETT.NO er en portner, må addresseringsinformasjon som føyes til (på venstre side) skilles fra portneradressen med tegnet "@". Amerikanerne uttaler "@" som "at". BITNET@AUN.UNINETT.NO blir dermed "BITNET at AUN.UNINETT.NO". Det kan oversettes til norsk som "bruker BITNET ved AUN.UNINETT.NO".

BITNET er en veiviser mot den endelige adressen: LISTSERV@UNMVM. Ut fra dette tror du kanskje følgende adresse er fullstendig:

LISTSERV@UNMVM.BITNET@AUN.UNINETT.NO Men slik er det ikke. AUN-maskinen fjerner alt til høyre for "@" og videresender meldingen til adressen til venstre. Er det to "@" i adressen, får du en feilmelding.

Tricket er så skrive alle "@"-tegn til venstre i adressen som "%". Den fullstendinge adressen (f.eks. fra Bergen By Byte) er LISTSERV%UNMVM.BITNET@AUN.UNINETT.NO . Når meldingen kommer frem til BITNET, blir %-tegnet omgjort til "@". Det som gjenstår er LISTSERV@UNMVM.

Noen ganger består adresser av flere %-tegn. De blir omgjort til "@" fra høyre mot venstre i adressen etter hvert som meldingen går fra system til system.

Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.