Saltrød Horror Show nr. 42

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 4/1990, side 114.


Det er få temaer det skrives så mye fjollet om som datavirus. En årsak er åpenbar. Journalistene vet ikke noe om temaet. En annen er valg av intervjuobjekter og kilder. De fleste bryr seg tydeligvis lite om å vurdere kildenes kvalifikasjoner og interesser.

Virus er en realitet, selv om det er få som har sett noen. Jeg har inntrykk av at temaet holdes vedlike av dem, som er tjent med det. Her er noen av dem: selgere av antivirus programmer, selgere av kommersielle programvare (prøver å skremme folk fra å bruke billigere alternativer fra oppslagstavlene), selgere av bøker og artikler om virus.

Myte:

Det er smittefarlig å bruke elektroniske oppslagstavler. Håndtér "Public Domain" og "Shareware" programmer, som om de er infisert. Det er bedre å kjøpe programmer i original, forseglet forpakning fra en respektabel leverandør.

Realitet: "Alle kjente og viktige viruser har hittil blitt distribuert via kommersielle programpakker og privatpostsystemer, ofte i universiteter". (Sitat Bill Machrone, PC Magazine, USA.)

Selv har jeg enda ikke funnet et smittet program på noen elektronisk oppslagstavle.

Brukere av lokalnett er mer utsatt, og spesielt om det befinner seg i eller er tilkoplet en undervisningsinstitusjon. En lokalnettbruker har ingen kontroll med sine omgivelser.

Myte:

Din PC kan bli smittet, hvis du ringer opp pr. modem til en smittet oppslagstavle.

Realitet: Oppslagstavler kan ikke skrive informasjon på dine disker. Det er en oppgave som ivaretas av kommunikasjonsprogrammet ditt. Du kan imidlertid overføre en farlig fil, om du ber programmet ditt gjøre det.

Det finnes ikke noen "300bps subcarrier" på modemet, som kan slippe et virus inn i maskinen din.

Myte:

At sikkerhetskopiene er verdiløse, om du tar sikkerhetskopi av et virusinfisert program.

Realitet: Feil. Du kan kopiere tilbake viktige dokumenter og databaser uten å kopiere et infisert program. Programmet kan du kopiere fra distribusjonsdisketten eller en annen trygg kilde.

Myte:

Det eneste som hjelper er romersk-katolsk kyskhet, dvs. "ikke bruk maskinen i det hele tatt" eller "gå tilbake til disketter".

Tullpreik! Da bør du først slutte å drikke kaffe og CocaCola, mens du bedriver data. Disse to drikkene har ødelagt mer data enn noe virus.

Kjør på. Bruk av de hjelpemidlene som er i handelen eller på oppslagstavlene for beskyttelse mot virus, om du føler deg utsatt. Her er to av dem:

Virus-politi

VIRUSCAN fra McAfee Associates, 4423 Cheeney Street, Santa Clara, CA 95054, USA, er et nyttig hjelpemiddel for engstelige. Programmet ligger i filen SCANV58.COM, 40KB. Registrering koster US$25. ("58" i SCANV58.COM betyr at dette er versjon 58. Nye versjoner kommer på løpende bånd.)

Versjon 58 leter etter "smittebasiller" fra over 60 forskjellige virus og avarter av disse. Programmet kan kontrollere hele systemet, hukommelsen, en enkeltstående diskett, en underkatalog eller en gitt fil. Du kan f.eks. legge programmet inn i AUTOEXEC.BAT for automatisk daglig kontroll.

CLEAN-UP VIRUS REMOVER fra samme kilde (i filen CLEAN57.COM, 38KB, registrering US$35.00) uskadeliggjør og fjerner datavirus. I de fleste tilfeller rekonstruerer det smittede filer, ødelagte programmer og setter systemet tilbake til normal brukstilstand.

Her er noen av de virus som CLEAN håndterer: Jerusalem, Alabama, Ping Pong, Stoned, Dark Avenger, Pakistani Brain, Suriv03, Payday, Alameda, 1701, 1704, Disk Killer, Ashar, Sunday, 1260, Lehigh.

(Virusene Scores, nVIR, som ble nevnt i februarutgaven av Datatid smitter ikke MSDOS-maskiner.)

En praktisk løsning

Jeg bruker SCAN for å kontrollere ukjente programmer for virus, før jeg tester og evt. skriver om dem. Metoden er enkel:

1. All utpakking og testing gjøres i C:\TEST

2. Jeg bruker et CED-synonym kalt sjekk, som tester alle filer i C:\TEST. Det ser slik ut:

syn sjekk C:\UTIL\SCAN C:\TEST

En batchfil kan selvsagt gjøre samme jobben.

3. Arbeidsrutinen er slik: Først pakkes programsystemet ut av distribusjonsfilen. Deretter taster jeg "sjekk". Kontrollen tar et par sekunder. Når det er gjort, er det fritt frem å bruke programmet.

List med editor

I Datatid for Desember (s. 108) beskrev jeg LISTs egenskaper som filadministrator. Siden den gang har vi fått LIST73D.EXE. I denne anledning er en ny notis påkrevet.

Ut fra fillisten kan du nå laste den filen markøren peker på inn i et tekstprogram. (Det står ikke i bruksanvisningen.) Dermed er LIST blitt en konkurrent til PC-FLIST (i FLIST2.COM), et program jeg forøvrig bruker daglig.

Hvis du f.eks. ønsker å bruke LIST med PC-WRITE programmet ED.EXE, går du frem på følgende måte:

Naviger til den katalogen som inneholder LIST.COM. Ligger DOS-programmet DEBUG i C:\DOS, tast C:\DOS\DEBUG. DEBUG kommer med sitt "bindestrektegn". Tast nå:

n list.com
l
e 17f7 "ed "
w
q

Merk at det er to "blanke" etter programnavnet "ed". Filnavnet må være minst fire tegn langt. ("D:\ED" virker forøvrig også, men merk at navnet ikke kan være lengre enn åtte tegn.)

Nå er den nye egenkapen klar til bruk. Slå en filliste opp på skjermen. Pek på en fil med markøren og tast "e" for å laste den inn i tekstprogrammet. (Merk: editoren må ligger i din PATH.)

I senere versjoner av programmet blir det sikkert enklere. Det ville ikke forbause meg om LIST snart kommer med et eget lite redigeringsprogram.

Utskrift av dokumentasjon

Det er gjerne slik at når jeg finner et verktøy, som endelig løser et problem, så finner jeg ofte ett til. I februar skrev jeg om DOCSMASH (s. 107). Forleden kom et alternativ, som passer bedre for mitt bruk.

MicroText (i filen MICROT.EXE, 78KB) arbeider stort sett som DOCSMASH. Takket være en spesiell myktype får jeg imidlertid nå 118 linjer med tekst på hver A4-side, mot 88 linjer med DOCSMASH og HP LaserJet IIPs innebygde skrifttyper. Myktypen er 3,8 punkter høy og skrives ut med 21.5 tegn pr. tomme.

MicroText sørger selv for overføringen av myktypen. Den mangler æ, ø og å, og for den saks skyld noen grafiske spesialtegn. De blir summarisk erstattet med "*". Det kan jeg imidlertid leve med, da jeg hovedsaklig bruker programmet til utskrift av programdokumentasjon. Må jeg ha æ, ø og å, bruker jeg DOCSMASH.

Skriverinnstillingen er enkel om du har det vanlige, dvs. HP LaserJet Serie II, Epson LX, FX, MX, LQ, IBM Proprinters eller en kompatibel skriver. Har du noe annet, kan du legge inn skriverkoder i programoppsettet.

Sidelengde kan angis for optimal utnyttelse av ditt papirformat. MicroText sørger for automatisk linjeskift om linjene er for lange. Du kan angi bred venstremarg (for huller til ringperm), skrive kildekode med linjer på opptil 156 tegn (eller mer) og det er en innebygget søkekommando for å velge startpunkt for utskrift (når du ikke ønsker å skrive alt). Du kan velge mellom utskrift i en eller to kolonner.

Med DOCSMASH kan du be om pause etter hver side skrevet ut, slik at du kan skrive på begge sider av papiret. Det går imidlertid ikke med MicroText.

Programmet er laget av George Campbell, 1472 Sixth St., Los Osos, CA 93402, USA. Han ber om et bidrag på US$10.00.

Norsk tastaturprogram

dpTast (i filen DPTAST22.EXE, 48KB, registrering kr. 100) lar deg programmere de fleste tastene på tastaturet med opptil 15 tegn pr. tast. Du kan veksle mellom forskjellige egenoppsatte definisjoner, f.eks. for bruk av æ, ø og æ sammen med amerikanske tegn, tegning med blokk-grafikk, hurtigtasting av DOS-kommandoer og innstasting av spesielle tegn brukt i programmering.

Programmet krever ikke at ANSI.SYS er installert. Det tar mindre enn 6KB av hukommelsen. Hver tastedefinisjon tar ca. 32 bytes.

dpTast er laget av Hans Kr. Haug i DataPro i Oslo. Norsk bruksanvisning.

Diverse på tampen

Dag Jakobsen i Asker har skrevet et program, som skriver ASCII-filer til PostScript-skrivere. Du kan formattere sider, velge skrifttyper m.m. Norsk bruksanvisning. Last ned POST.COM (50KB). Gratis.

I filen TSARC.EXE (123KB, US$89) ligger det et Time Manager program for kjøring under MS Windows.

TIMEBOOT (i filen TIMEBOOT.COM, 2KB, gratis) kan sørge for at PCen din "booter" (varmstarter) i løpet av et angitt antall timer (opptil 60 timer). Tast "timeboot /h" for en kort hjelpetekst.

HEP.EXE (117KB, registrering US$45.00) inneholder en kalkulator for ingeniører, konstruktører, osv. HEP er menystyrt og har bl.a. følgende hovedfunksjoner: kalkulator, triangler, sirkler, punkter, flatemål, statistikk, polynomial tilpasning, bjelker, heliske fjærer, konvertering.

DRAFTC.EXE (163KB, registrering US$40) inneholder en liten "AutoCAD-clone" fra USA. Det er et objekt-basert DAK-program med over 70 meny-kommandoer, kapasitet til opptil 8.000 objekter pr. tegning, halv-automatisk dimensjonering, brukerdefinerte symboler og mye mer.

Programmet kan lese ASCII-tekst, PIC-grafikk og DCH-filer og kan skrive ut på matriseskrivere, laserskrivere eller penneplottere. Du trenger ingen matematisk koprosessor. Det kan kjøres på vanlige PCer med CGA, EGA, HGA (Hercules) og Olivetti-skjermer.

DRAFTC er laget av Trius Inc., 231 Sutton St., Suite 2D-3, North Andover, MA 01845, USA.



Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.