Saltrød Horror Show nr. 5

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 12/1986, side 78.


Som du kanskje har oppdaget er jeg blitt diskettbruker igjen. Min nyervervede Toshiba 1100 Pluss har to diskettstasjoner for 3.5 tommes disketter, men ingen harddisk.

I skuffen hadde jeg noen gamle Maxell MF 1-DD disketter fra mine "TRS-80 Model 100-dager". Jeg hadde brukt dem med en bærbar Chipmunk diskettstasjon. Diskettene var enkeltsidige, med dobbelt tetthet og dobbelt spor (135 TPI). Etter manges mening kun god for 360KB med data og programmer.

Toshibas brukerhåndbok forklarte at jeg måtte kjøpe 2DD- disketter. De skulle være dobbeltsidige, og ha dobbel tetthet og spor.

Men så var det denne karen i CompuServe's "IBM PC Hardware"klubb. I en melding fortalte han at 1DD- disketter var godt nok. Det var ingen problem å få 720KB ut av dem.

Jeg rotet frem de gamle diskettene, puttet dem inn i diskettstasjonen, og kommanderte:

FORMAT B: /3

og resultatet ble som forventet, 714,752 bytes.

Formatteringen hadde skjedd i B:-stasjonen på grunnlag av en kommando gitt fra A:-stasjonen. Av gammel vane tok jeg en ekstra "DIR B:" for å se på innholdet av den nyformatterte disketten.

Skrivebeskyttelse! Hmmm. Bare 360KB? Men DOS hadde jo sagt 720KB? Hva var dette? Jeg fulgte opp med en "DIR A:". Man kan jo aldri vite...

Skrekk og gru! Innholdsfortegnelsen så grusom ut. Og jeg som ikke hadde skrivebeskyttet disketten! Ukers arbeide i vasken, tenkte jeg. Mine helautomatiske kommunikasjonsfiler lå bl.a. på disketten. Svetten silte.

Jeg ba kona være stille et øyeblikk, tok halstørklet av og forsøkte å sette meg rolig ned.

Av en eller annen grunn tok jeg den nyformatterte disketten ut av diskettstasjonen og inn igjen etterfulgt av en ny DIR. Og denne gang fikk jeg beskjed om at disketten hadde 720KB. Innholdet på A:stasjonen var dessuten også slik den hadde vært før.

Samme erfaringen gjorde jeg da jeg formaterte de andre enkeltsidige diskettene. Først så det ut som om gikk alt i vasken. Etter å ha tatt den nyformatterte disketten ut og inn igjen, var imidlertid alt som det skulle.

Nåvel. Hva som skjedde, har jeg ikke peiling på, men jeg har mine teorier. Det viktigste er imidlertid resultatet. Prisene på 3.5" disketter er så oppskrudd i Norge, at det gjelder å passe seg. En leverandør forsøkte faktisk å selge meg 10 stk 2DD-disketter for kr. 750 eks. mva. Postordre fra USA betaler du $19 eller mindre!

Lærdom nr. 2: verdifulle datadisketter må alltid være skrivebeskyttet FØR du finner på noe nytt! (Flaut, men sant)

Konas harddisk

Mens vi er inne på svette. En kveld lød det et forskrekket skrik i callingen fra konas kontor:

"Odd, du må komme ned! Det ringer i harddisken!"

"Slå av strømmen med en gang," brølte jeg tilbake.

Jeg løp ned til kontoret hennes, slo på strømmen, og ganske riktig, en infernalsk ringelignende lyd (som i en vekkerklokke) ljomet gjennom rommet. Jeg slo bryteren av fortere enn svint.

Min kone har en av verdens minste kontorer. Hun er mer kreativ da (?!). Maskinen (dvs. "kassen") måtte derfor settes på høykant på bordet inntil veggen og tjores fast med tau. Slik at den ikke skulle stå der og svaie og banke mot veggen, om noen skulle komme bort i skrivebordet.

Det er en viss uenighet om historiens gang. Jeg mener å ha fortalt at harddisken må få ro, at støt og sjokk kan være skjebnesvangre. Hun mener nei.

Åkke åssen det var, det hadde vært en god del hamring og banking på andre siden av veggen dagen før. To kunstnere hadde hengt opp et kunstverk. Jeg ga henne derfor for ordens skyld en overhøvling og fortalte at hun måtte kjøpe en ny harddisk. (Enda godt at hun hadde automatisk backup av regnskapet til diskett i B:-stasjonen).

Min kone forsvant. Ja, ja, tenkte jeg. Vi får legge boksen ned, sjekke at kablene står ordentlig i, slå på strømmen og se hva som skjer. Jeg så gjorde, - maskinen startet. Alt gikk bra. Lyden var borte.

På nytt noe uforklarlig. Ikke spør meg hvorfor. Jeg har imidlertid noen teorier...

Nå står den ikke lent mot veggen lengre. "Boksen" ligger flatt, som hos folk flest. Og min kone vet hun må være varsom med sin Seagate ST-225 20MB harddisk.

Sikkerhetskopiering

"Du får ringe forsikringsselskapet i morgen og forsikre utstyret", sa jeg, "Dessuten bør du kjøpe en streamer for sikkerhetskopiering av dataene dine."

Sikkerhetskopiering til tape går hurtig og krever lite inngrep fra brukeren.

Alternativet er opptil 55 disketter eller mer, som skal mates inn og ut etter behov. I tillegg trenger du et filbehandlingsprogram, som kan hjelpe deg med jobben. (f.eks. UTIL21, som ligger på Saltrød Horror Show. Når første diskett er full, ber den om neste diskett, osv.)

Hjemme hos meg trenger jeg to tastetrykk, og dermed er det gjort.

Så enkelt MÅ det være! Dette er mitt hovedargument for bruk av tape. Er sikkerhetskopieringen mer arbeidskrevende, gjør du det sjeldnere og sikkerheten blir deretter.

Da jeg kjøpte min 40 MB streamer tape maskin for to år siden, kostet det 36.000 kroner.

I dag kan du få en streamer tape-løsning for en brøkdel av det jeg betalte den gang. Tallgrass selger f.eks. en 20MB streamer tape enhet (TG 1020T) for kr. 8.950. I USA koster det enda mindre. PC NETWORK tilbyr en tilsvarende enhet for $495 ink. kontrollerkort.

Demonstrasjonsmaskinen

Her om dagen holdt jeg forelesning om datakommunikasjon og databaser på Telemark Ingeniørhøgskole. Det var 20-30 mennesker i salen og alle skulle helst se demonstrasjonene.

Vi leide en Barco Data PC videokanon fra Video System A/S (tlf. 03-84 51 00. Kan også leies av B&B Mediakommunikasjon og Audio Grafisk, begge i Oslo). Maskinene koster fra ca. 50.000 kroner og oppover. Leiepriser typisk fra 3.000 kroner/dag.

Barcoen kom med en DB9 mellomkabel som vi stakk inn bak på Toshibaen (i RGB-kontakten). Barcoen ble stilt inn på RGB TTL som input og jeg trykket CTRL-ALT-END (dvs. alle tastene samtidig) på Toshibaen. Denne kommandoen "flyttet" skjermbildet fra LCD-skjermen og over på lerret (fulle farger). CTRL-ALT-HOME og jeg var tilbake til LCD-bildet igjen.

Tidligere har jeg brukt en Sony videokanon. Litt mer komplisert, men løsningen gir samme imponerende resultat. Slik kan det altså gjøres.

Elektronisk slide-projector

Tidligere har jeg skrevet om PCPG, et grafisk program fra Saltrød Horror Show, som jeg bruker til å lage transparenter. Men hvorfor bruke transparenter? Hvorfor ikke kjøre grafikken like ut på en Barco eller annet hensiktsmessig medium?

Til det trenger vi et elektronisk fremviserapparat, som f.eks. "The Slideshow projector" (kan downloades fra Saltrød Horror Show som SGPSLID1.ARC).

Programmet er skrevet av nordmannen (!) Ray Jensen (Mannsverk 13, N-5030 Landaas). Det er gratis, men han ber om et lite bidrag av dem som tar det i regelmessig bruk.

Programmet kan brukes for å lage en slidespresentasjon basert på grafiske bilder, som slides, sprites og tekst.

Slidene kan bestå av bilder lagret med BSAVE eller en lagret GET fra BASIC (jeg bruker PCPG). "Sprites" kan best oversettes som bildeelementer. En tegning av en fugl, som flyr over et landskapsbilde, kan utføres ved hjelp av en sprite lagt oppå et landskapsbilde (dvs. en "slide"). Du kan bl.a. lage sprites med programmet KGT-PC (tilgjengelig på SHS).

Deretter trenger du en kommandofil, som forteller SGPSLIDE hva som skal presenteres, når og hvordan. "Når" kan evt. angis som "fra klokke" og "til klokke" for kjøring av en "karusell" med slides fra et klokkeslett til et annet. Det lar deg skrive tekst direkte på et allerede eksisterende bilde, kanskje for å understreke et moment eller gi instrukser om valgmuligheter for å gå videre.

I forbindelse med hver slide kan du angi antall sekunders på skjerm, bakgrunnsfarge, palett, kolonne og rad (de siste to kun for tekst og sprites).

Du kan kjøre fremvisningen din som en slags tegnefilm, som stopper på et bestemt punkt og venter på et tastetrykk. Avhengig av hvilken tast som trykkes ned, blir du flyttet over i en ny sekvens med bilder, - eller tilbake til tidligere sekvenser.

Lokal videotex

Amerikanerne kaller det "local videotex". Det har mulige anvendelser i forbindelse med programmert undervisning, salgspresentasjoner og annen brukerstyrt informasjonsformidling.

På flyplassen i San Fransisco tilbys du å bruke lokal videotex for å finne hotell, orientere deg om underholdningstilbudet i byen osv.

På det innendørs torget i et shopping senter sto det fire skjermterminaler for offentlig bruk. Ved å navigere meg frem ved hjelp av menyer, fikk jeg et kart som fortalte hvor cigarbutikken lå.

Saltrød Horror Show ligger det en demofil, som kan downloades. Såvidt jeg husker heter den SUPER.ARC (tenkt brukt i et supermarked). Jeg kan dessverre ikke gi nøyaktig filnavn, da harddisken min gikk i stykker i går....


Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.