Barn, data og kreativitet

"Ønsker du kreative barn med fantasi og evnen til å tenke nytt, så hold dem unna datateknologien", hevder siviløkonom Espen Holm i en Aftenposten-kronikk den 8. februar.

Der er alt ferdigtenkt!

Teknologien setter en stopper for en meningsfull kommunikasjon mellom mennesker.

En lærers entusiasme, stemmebruk, kroppsspråk, glød og tro på hva hun snakker om, er avgjørende for hvor mye barn tar til seg av lærdom.

Han trekker frem barnetekstprogrammet Creative Writer og påstår at dets "Clip-Art bibliotek med ferdige ideer, figurer, personer, farvepletter og bilderammer reduserer barnet til en knappetrykkende idiot, kjemisk fri for mentale anstrengelser".

Jeg lurer på om utgangspunktet er riktig. Ungene holder jo ikke på med fotball og musikk fordi det er nyttig. De gjør det fordi det er moro og har samme innstilling til data. Puer ludens dataensis - det lekende databarnet, som det sies på latin.

Hva er meningen med livet, glede eller nytte?

Gøy og nyttig

Noen voksne mener at alt barna gjør skal være nyttig. Andre mener at de unge må ha det moro for å kunne utvikle seg.

Noen voksne har oppdaget at barna lærer mer når de også har det moro og forsøker å bygge på det. Dette er en av hovedgrunnene til KIDLINKs suksess. Lærere og foreldre strømmer til med barna sine. I dag morges kom det 115 nye. Over 30.000 barn i 10 - 15 årsalderen fra 66 land har vært med hittil.

At kommunikasjonen bygger på bruk av data er underordnet for barna. De søker interessante samtaler med nye venner i andre land.

Mange lærere har samme holdning. De har f.eks. oppdaget at barn som diskuterer på et fremmed språk, lærer språket raskere og lettere enn med andre metoder.

Når Fredrik fra Asker og Jim i Connecticut diskuterer Norge og EU, er det meningsutvekslingen som teller. Læreren blir en ressursperson for Fredrik, en han kan be om hjelp når ting må skrives klart på engelsk. Eller når det er noe han ikke forstår.

"Klokken er 23.30 og Janis ligger i senga med en engelsk ordbok", sa en latvisk mor på besøk. Janis diskuterte norsk klassisk musikk med en jevnaldrende engelsk fiolinistkollega.

"Jeg har aldri sett ham med ordbok i senga før", sa Erika med et fornøyd smil.

Om data stopper meningsfull kommunikasjon mellom mennesker? Tull!

Robotens rolle

Holms referanse til Creative Writer krever imidlertid ettertanke, selv om jeg er usikker på om eksemplet er godt. La meg forklare.

Internasjonalt er det to pedagogiske trender. Den ene går ut på å lage den automatiske læreren. En robot, en svart magisk boks, en Aladdins lampe. Gni lampen og barnet er utdannet.

Det vil alltid være noen som tror dagens problemer kan løses ved å investere i en boks. Dessuten er bokser lette å kjøpe...

Den andre trenden bygger på ungdommens sterke behov og ønske om å få venner og kommunisere med andre. Læremomentene bygges inn i prosessene. Data er et viktig hjelpemiddel.

Mellom disse ytterpunktene kommer barnas ønske om å ha det gøy for sin egen skyld. Creative Writer kan gjøre det morsommere å kommunisere. Det er bra. Det fremmer kommunikasjon.

Clipart-biblioteket gjør barnet i stand til å uttrykke ting på en annen måte en før. Det eneste problemet er at PCen ikke har estetisk sans, følelser og tanker...

Dette har imidlertid ikke med data å gjøre. Det dreier seg om mulige negative konsekvenser av en lek. Gir langsiktig bruk av Creative Writer barna et dårlig bildesyn, får dem til å akseptere det estetisk dårlige, bør ikke programmet velges.

På samme måte bør vi være meget kritiske til den glødende og entusiastiske lærer som tillater barna å bruke linjal og sjablonger i tegnetimene. Jeg er også kritisk til barnehagetanta som lar barna leke med knappebrett og fargelagte perler.

Data og kreativitet

PCen er et hjelpemiddel på linje med blyant, linjal, telefon og bøker. Hva er negativt med kraftige hjelpemidler?

KIDLINK har et kunstgalleri, The KIDLINK Gallery of Computer Art. Barnekunsten er laget på datamaskiner. Små musikkstykker laget av barn distribueres som MIDI-filer.

Jeg ser ingen prinsippiell forskjell mellom et blankt ark og en blank dataskjerm. Barnet må bestemme seg for hva slags strek skal gå hvorfra, om form, farge, uttrykk.

Sier læreren til barnet at hun ikke får lime sammen to ark for å få et større bilde, er det en like alvorlig begrensning for barnets kreativitet som når et dataprogram bare tillater bruk av bilder fra et innebygget Clipart bibliotek.

Nei du, Holm. Det finnes tonnevis av dataprogrammer som gir barna uendelige muligheter og utfordringer. Fornuftig bruk kan stimulere kreativitet og nytenkning på utrolige måter.

Den glødende lærer? Det ønsker vi selvfølgelig, om vi bare kan finne henne. Ifølge mine tre barn er de i mindretall.

Min yngste foretrekker fjernundervisning i spansk pr. elektronisk post og video. "Er det noe jeg ikke får med meg, er det bare å spole tilbake. Spansklæreren min går derfor aldri for fort frem."