Markedsføring på Internet II

Mye har hendt siden jeg skrev om temaet i oktobernummeret: Internet er på alles lepper. Aviser fra Oslo til Brønnøysund, radio og TV er på World Wide Web. Husmødre i Lillesand ringer og vil vite hvordan de kommer online.

Dine kunder er på vei dit. La oss snakke mer om markedsføring på nettet.

Den elektroniske markedsføreren har flere kanaler og metoder. Her er en oversikt over de viktigste mulighetene med utgangspunkt i mine erfaringer med markedsføring av The Online World resources handbook:

World Wide Web som annonsemedium. Min annonse finner du på ../index.html.

Gopher-tjenere som annonsemedium. Håndboken er på gopheradressen login.eunet.no (URL: gopher://home.eunet.no/11/1).

Epostbaserte konferanser og filarkiver for salg, kundestøtte. Boken har et forum på LISTSERV@LISTSERV.NODAK.EDU. Send en melding dit med kommandoen GET TOW.TOW i tekstfeltet for informasjon. Konferansen lar meg ha løpende dialog med kunder og interesserte. De kan hente informasjonsfiler fra arkivet pr. epost etter ønske.

Robot for utsendelse av informasjon. Send en melding til oddpresno@online.no for å motta et automatisk "salgsbrev" (beskrevet i oktobernummeret).

Salg i Konferanser og fora ved subtil bruk av dine meldingers signaturtekst (se oktober-nummeret.)

Kontakt med tradisjonelle media pr. epost. Pressemeldinger sendes ut i henhold til en møysommelig opparbeidet liste med adresser. Tar lang tid!

Direktesalg til kunder og anbefalere.

Public Relations. Engasjere deg i ideelle organisasjoner på nettet, eller konferanser med naturlig tilknytning til dine produkter og tjenester. Min fritid vies KIDLINK, en organisasjon for barn i 10 - 15 års alderen.

Din Web-side

Sist fortalte vi om hvordan du bygger Web-sider. Når sidene er på plass, trenger du statistikker som kan fortelle hvilke sider eller filer som er ofte besøkt/lastet ned og hva som er mindre populært.

Har ikke din adgangstilbyder et statistikkprogram, kan du kanskje bruke Unix grep kommando. Jeg bruker den slik:

grep "../index" /local/www/logs/access_log|cut - d" " - f1|sort|uniq|wc - l

Denne kryptiske kommandoen søker etter strengen "../index" i logfilen. Cut-kommandoen fjerner uønsket informasjon, utfilen sorteres, duplikater fjernes og antall forekomster telles (wc programmet teller antall ord i en fil).

Web-systemene registrerer kun vertsmaskiner. Informasjon om individuelle brukere er ikke tilgjengelig.

Kommandoen over gir antall vertsmaskiner som har vært oppkoplet. Alle brukere fra ulrik.uio.no som besøker en Web-side vil følgelig kun telle som en.

Fjerner du "|uniq" fra kommandolinjen, får du det totale antall besøk. Vi kan rimeligvis regne med at noen kopler seg opp mer enn en gang. Det korrekte antall brukere ser derfor ut til å være et sted mellom disse ytterpunktene.

Noen vertsmaskiner, spesielt kommersielle tjenester og porter til bedriftsnett, mellomlagrer imidlertid dagens besøkte Web-sider i en cache. Når en lokal bruker ber om en Web-side som allerede ligger der, vil den bli levert fra cachen og ikke fra din Web-tjener. Dette kan ikke fanges opp av statistikkprogrammene og må derfor med i vurderingen av tallene.

Hvem bruker Web?

Her er noen interessante fakta fra min statistikk:

Besøker du min Web-side med grafikken slått på, får du et bilde av en jordklode. Bare 57% av dem som besøker siden ser dette bildet.

Fra Web-siden kan du bla opp bokens tekst i ren ascii, eller du kan laste den ned som en komprimert .ZIP-fil. Klikker du på tekstversjonen, har du den på skjermen på noen strakser og kan lese og søke i den. Bare 47% gjør det. 57% laster ned .ZIP-filen.

Vi kan bare spekulere på årsakene. Kanskje mange av dem kopler seg opp fra fjerne land og at ting går svært sent over Internet? Kanskje de bruker et snile-modem?

Kanskje de besøker Web-siden med Lynx, et tegnorientert program som ligger på mange adgangstilbyderes maskiner. Med Lynx er World Wide Web med 2400 bits/s modem brukbart for mange anvendelser.

Jeg tror besøkende til min Web-side faller i alle disse gruppene. Konsekvensen er at store og mange grafikkbilder på tjesten min har liten betydning (kan slå negativt ut). Dessuten er det viktig å ha den komprimerte versjonen av boken der.

Belønning til dem som hjelper

Over tid kan dine Web-sider bli mange og kompliserte. Vedlikehold blir et problem. I mitt tilfelle er problemet spesielt stort og potensielt farlig. Mange feil kan gi håndboken stemplet "ubrukbar" og ikke minst da den nå er tilgjengelig online i hypertext på: ../bok/index.html

Klikker du på en omtalt adresse og den viser seg å være feil, får du beskjed med en gang. Boken må bare være ajour!

Å holde boken løpende ajour må da være en umulig oppgave? Min løsning har vært å utlove en belønning til dem som hjelper. Alle som finner feil eller kommer med bidrag, som fører til endringer i bokens Web-sider, får et årsabonnement på nyhetsbrevet mitt og fri bruk av boken i perioden.

Etter en uke var det fem mennesker på listen. Interessant erfaring.

Gopher

er fremdeles aktuelt, selv om alle snakker om Wordl Wide Web. Det er nemlig fremdeles mange som ikke har adgang til Web. Noen av dem har Gopher. Andre har bare adgang til telnet.

Det siste er situasjonen for CompuServes brukere i dag. Jeg gir dem derfor følgende gopher-mulighet med denne kommandoen:

telnet login.eunet.no

Det gir adgang til min informasjonstjeneste. Ved login:- promptet taster de brukernavn "gopher" og er i gang.

Å lage en gopher-tjeneste er ingen heksekunst. Ingen spesiell kodekunnskap er nødvendig. Du trenger:

Adgang til et disklagringsområde på en gopher-tjener.

Gopher presenterer informasjon ut fra menyer, som ligger i en slags trestruktur fra toppen og nedover. Hvert valg i menyen kan settes opp for å gi brukerne ny meny, en fil (tekst eller binær, det siste for nedlasting), en ressurs på en annen gopher-, ftp-tjener, osv.

Tekst- og binære filer kan legges direkte inn på disken og er klar for nedlasting.

Vi bruker tekstfiler med navnet .links for å la valg på menyen peke til ressurser på andre steder på Internet. .links- filene på min gopher har pekere til ftp-arkiver for nedlasting av boken og til en gopher i Nord-Dakota.

Et system på senteret i Nord-Dakota gjør informasjonsfiler fra diskusjonslisten TOWs arkiv automatisk tilgjengelig på senterets gopher. Når jeg laster opp en ny utgave av filen WHATSNEW (om hva er nytt i bokens siste versjon) til TOW-arkivet, er den tilgjengelig på gopheren på ett par minutter.

Ved hjelp av tekstfiler med navnet .caps kan vi gi valgene på gophermenyen bedre forklarende tekst.

Videredistribusjon

Internet har ingen Storgata med butikkvinduer som "alle" går forbi. De svermer over hele nettet. Det er derfor god markedsføring å "spre ditt utstillingsvindu utover".

Kobler du deg opp pr. gopher til wuecon.wustl.edu port 671 (som er Washington University, USA), finner du The Online World resources handbook nede på listen. Gjør valget og du blir øyeblikkelig brakt til EUnet-tjeneren.

Det er tilsvarende "videredistribusjon" til Gopher-tjenere i Danmark, Tyskland, USA og andre steder. Siden det er så lett for administratorer å føye en peker til på sin meny, har jeg ikke full oversikt over hvor den er tilgjengelig...

Når din gopher er klar, bør du be om at den blir "linked in" på den globale "hovedgopheren" i USA. Det gjøres pr. epost til gopher@boombox.micro.umn.edu

En rekke andre tjenester sprer også slik informasjonen. The Scout Report, som distribueres annenhver uke fra InterNIC i USA, er en av dem. Send ditt bidrag til scout@internic.net

Jeg kjører både Web, Gopher og "robot" hos EUnet i Oslo (tlf. 22 95 83 27). Bra support til mitt bruk. For mere informasjon om gopher, se Web-adressen: gopher://boombox.micro.umn.edu.

Støttekonferanse

Erfarne markedsførere vet at dialog med kunder og kundemuligheter er viktig. Elektroniske konferanser kan brukes for å opprettholde en løpende dialog med de mest interesserte. Noen er kundemuligheter, andre anbefalere.

Min TOW-konferanse kjører på en datasentral i USA og er basert på programmet LISTSERV fra L-Soft, international, Inc. (URL: http://www.lsoft.com). Meget kraftig! Flere norske adgangstilbydere, bl.a. EUnet, tilbyr opprettelse av konferanser basert på lignende programmer, som LISPROC og Majordomo.

Merk at jeg ikke bruker Usenet til dette formålet. LISTSERV, LISTPROC og Majordomo er mailing list programmer. De gjør det mulig også for dem som er utenfor Internet til å delta, selv om de bare har epostutveksling med nettet.

Ideelt arbeide på nettet

KIDLINK har nå 16 åpne konferanser på fem språk for barn og voksne. Selv om jeg er er øverste leder, mottar jeg ingen form for økonomisk kompensasjon for arbeidet. Det eneste jeg får er goodwill.

Betingelsen er at du holder dine næringsinteresser skarpt adskilt fra det ideelle arbeidet. Blander du kortene kan det slå svært negativt tilbake. Internet-kulturen liker ikke slikt.

Hva har jeg så fått igjen? Umulig å telle i kroner og øre. PR er et langsiktig arbeide.