Microsoft i støtet

Bill Gates sier han vil gjøre Windows til PC-brukernes "universelle miljø". Men hva er det egentlig som skjer? En vurdering av gigantens strategi.

Strategien støttes av et voksende antall Windows-standarder og verktøy for økt integrasjon av brukerprogrammer. Blandt de viktigste finner vi OLE (Object Linking and Embedding), ODBC (Open Database Connectivity), MAPI (Messaging Application Programming Interface), Visual Basic og WOSA (Windows Open Services Architecture). Se under for noen ord om hva forkortelsene står for.

MS Office er en annen viktig del av strategien. Allerede ved årsskiftet, tror Microsoft, vil flere kopier av Excel bli solgt som en del av Microsoft Office enn det som selges separat.

Dette gir nye utfordringer. Det blir viktigere å sørge for ensartethet når det gjelder menyer, dialogbokser og til og med når det gjelder hvor verktøyene plasseres på "verktøylinjen".

Dernest MS-Access, Microsofts nye data base management system. Som lar brukeren sammenfatte data fra flere kilder. Det kan lese og lagre dBase, Paradox, Btrieve og flate filer, - uten spesiell konvertering. Programmet er en relasjonsdatabase med grafisk brukergrensesnitt, formularmodul, rapportskriver og en innebygget grafisk pakke. "Information at your fingertips".

Lanseringsprisen i USA (US$99.00) provoserte frem fyrop fra konkurrentene. Microsoft virker imidlertid lite opptatt av å gjøre produktet til en separat pengemaskin. Hovedsaken er å vinne frem med totalkonseptet: "Windows, Windows, Windows".

Windows for Workgroups

I sin nåværende form blir neppe lokalnettproduktet Windows for Workgroups noen suksess hos Fortune 1000 bedriftene. Det kan synes som om Microsoft er i ferd med å orientere seg mot massemarkedet, mot småbedriftene. De har råd til slikt.

Mange småbedrifter vil dessuten elske WFW. Prisen er gunstig. Programpakken koster US$250 i USA. Sammenkopling av to maskiner, med kabler og det hele, har en pakkepris på US$850.

Noen markedanalytikere tror imidlertid at WFW er en intelligent strategi for betalt utvikling av fremtidige produkteter. De mener det gir Microsoft en "gratisreise" til erfaringer. Dette vil gjøre dem i stand til å gi operativsystemet Windows NT den funksjonalitet og ytelsesevne som kreves av storbrukernes kraftige servere.

Det vil gjøre Microsoft i stand til gradvis å kunne flytte sine nåværende kunder over på Windows NT og begynne bearbeidingen av de store bedriftene.

Noen ser på WFW som et kombinert produkt bestående av Windows 3.1 og Microsofts LAN Manager. Det har imidlertid mye mer. WFW har nytteverdier som i OS/2s klientprogramvare tett integrert med elektronisk post og arbeidsplanlegging. En av programmets sterkeste kort er mulighetene til å sammenkople data fra forskjellige Windowsprogrammer, som kjører rundt om i lokalnettet.

Hva er det egentlig som skjer? Ganske enkelt at Microsoft utvider Windows med mange av operativssystemenes vanlige funksjoner, med brukerprogrammer og lokalnettfunksjoner. Integrasjon er målet. WFW skal utvide vår bruk av nåværende Windowsprogrammer. Slik at vi alle ender opp med gruppedatabehandling.

"Alle fremtidige Microsoft-programmer vil være systemer for arbeidsgrupper", sier formann Gates og tegner samarbeidsavtaler med Sun Microsystems, Novell, Banyan Systems og andre om integrasjon av WFW i deres produkter.

Full speed ahead!

Microsoft NT

Satsingen på NT trekker i samme retning. Det er strategiens neste logiske nivå. Microsoft NT er lansert som et godt operativsystem for nettverksservere, som også vil kunne kjøres på maskiner uten Intelprosessorer.

Microsoft ser behovsforskjellene i markedet og satser på en "vertikal" strategi. Den baseres på utvidelser av WOSA (Windows Open Services Architecture). Laserstrålen rettes mot et fåtall bransjer, som finans, forsikring, helse, farmasøytisk industri, detaljhandel, konsumentindustri og offentlig forvaltning.

Selskapet har rekruttert "tema-eksperter" fra disse bransjene. De har etablert forhandler- og brukerråd for å finne ut hvilke bransjerettede Windows brukerprogramgrensesnitt (APIs), som er mest interessante.

Ved å utvikle brukerprogrambiblioteker for vertikale markeder håper de at NT-baserte systemer blir konkurransedyktige i forhold til mini- og stormaskiner.

Det brygges til storkrig. Microsoft sikter seg inn mot IBMs minimaskin AS/400. Ikke uten grunn. Maskinvareplattformen har et rikt utvalg av brukerprogrammer. Det er et marked på over 100 milliarder kroner pr. år.

Ved å gjøre det mer attraktivt å satse på klient/serverdatabehandling, håper Microsoft å få bedriftene til i høyere tempo å skrape stormaskiner.

Microsoft posisjonerer Windows for Workgroups og Windows NT som "ideelle klienter" for "større lokalnett". De håper produktene med tiden blir løsninger på dagens viktige hovedproblemer for nettverk: kompleksitet, manglende standarder, mangel på ekspertise og høye kostnader.

Men MS-DOS, da?

Om Microsofts syn på MS-DOS er det ikke mye å si, bortsett fra at det er en gigantisk melkeku. Den gir for mye penger til å bli ignorert, men passer trolig dårlig inn i hovedstrategien.

Så lenge produktet fortsetter å gi fornuftig avkastning, vil Microsoft fortsette videreutviklingen. Mange tror at neste versjon av MS-DOS vil komme med multitasking og mulighet til å bruke mer enn 640KB til kjøring av brukerprogrammer. Det vil bare gi mere penger.

TV-mediet neste

Multimedia har lenge vært en stor flaggsak hos Microsoft, men det er nok bare et skritt på en vei. Gates ser hvor mange penger det er i underholdningsbransjen. Det er der han vil inn.

Video for Windows, CD-ROM, lyd og levende bilder. Det går for sent for formannen. På horisonten ruver digital-TV. Et gigantisk potensielt brukermarked. Bare tell opp alle TV-apparatene rundt om i hjemmene. Erstatt dem så med PCer og du ser hva Gates drømmer om:

Drømmen er millioner av små satelitt-terminaler basert på Microsofts PC-teknologi. Prototypene er allerede her. Innen to år vil de gjøre amerikanske kabelnett i stand til å sende ut 80 - 100 digitale TV-programmer samtidig. Ekstra kapasitet kan brukes til interaktiv utdannelse. Data er allerede med flere steder.

Intet burde hindre norske kabelTV-leverandører i å hoppe på karusellen. Med overføring av sharewareprogrammer og konferanser i konkurranse med elektronisk oppslagstavler. Med nyheter fra NTB og Aftenposten, USA Today, NewsBytes og andre i konkurranse med avisene. Alt i en jevn (daglig) strøm. F.eks. for 25 kr. ekstra i måneden. - Og vinneren heter: Microsoft.

Modular Windows ble utviklet for å gjøre Windows til det foretrukne brukermiljøet for konsumentprodukter som interaktiv TV, personlige "assistenter" (PDA) og andre online-anvendelser.

Microsoft har demonstrert "en kabelTV-maskin", som vil kunne håndtere opptil 500 kanaler.

I USA snakker Microsoft med Time Warner og Tele-Communications Inc. om samarbeide for å få fart på utviklingen av interaktiv TV. Samarbeidsselskapet Cablesoft er trolig annonsert, når du leser dette. TCI er USAs største underholdningsfirma og nest størst innen kabelTV.

Gates vil gjøre kabelTV-boksen om til en datamaskin, eller omvendt. Slik at tittere kan bestille pizza mens de ser på film. TV-boksen vil kanskje ha kontakter for tilkopling av joysticks, fjernkontroll og hukommelseskort. Det ligger an til at vi får en ny industristandard fra Microsoft..

Modular Windows er også "limet" som skal kople sammen forskjellige slags digitale "husholdningsutstyr", slik at de kan utveksle informasjon med hverandre.

Microsoft drømmer om å utvikle et gigantisk nytt marked.

Baksiden av medaljen

De fleste rapportene om Microsoft er positive. Ett negativt signal går imidlertid igjen så ofte, at det ikke kan ignoreres: Microsoft er ikke spesielt flink til å behandle kundene sine. De har lett for å hovere og ikke så flinke som andre i brukerstøtte.

Her ser konkurrentene en mulighet. Det kan derfor være betimelig å minne om at ingen trær vokser inn i himmelen. Tiden vil vise hvordan det vil gå.

Forklaring på noen uttrykk

WOSA (Windows Open System Architecture) er et hjelpemiddel for Windows-programmere. Det gir Windowsprogrammer i et lokalnett adgang til tjenester fra (alle) andre programmer med et WOSA grensesnitt (som email, databaser,nettverkstjenester, osv.)

OLE (Object Linking and Embedding). Hjelpemiddel som gjør det mulig å kople en informasjonsbit i en form til et dokument i en annen form, slik at endringer i en del av informasjonen automatisk fører til en tilsvarende endring i det andre dokumentet.

MAPI (Messaging Application Programming Interface) er Microsofts protokoll (standard retningslinjer) for elektronisk post.

ODBC (Open Database Connectivity). Microsofts programmeringsgrensesnitt for bruk av databaser på et lokalnett.

Windows NT. Avansert 32-bit operativsystem for 386-baserte maskiner eller høyere og enkelte andre maskinvareplattformer. I tillegg til NT-spesifikke programmer kan det kjøre DOS, Windows 3x, OS/2 (ikke grafikk) og POSIX.

NT bruker ikke DOS. Det er et eget operativsystem, bl.a. med nettverksfunksjoner, TCP/IP protokoll, multiprosessering og multitasking. For brukeren ser det nøyaktig ut som Windows.

PDA (Personal digital assistants). Håndbaserte datamaskiner. Kan være skreddersydd for utførelse av spesielle oppgaver, som personlig planlegger eller organisator, elektronisk bok, notisblokk, personlig databasemaskin, multimediaspiller, kommunikasjonsmaskin. PDAene kan utstyres med pennbasert input og trådløs overføring til en PC eller mobiltelefon.