Multi-media på fanget

Forventningsfulle lærere i salen. Jeg forteller om KIDLINK, et globalt kommunikasjonsprosjekt for barn i 10 - 15 års alderen.

"Dessuten har vi et kunstgalleri, The KIDLINK Gallery of Computer Art", sier jeg og viser fargerike datategninger på storskjerm. "Noen av barna lager også musikkstykker. Dette er fra en skole i Oldenburg, Tyskland."

Ett klikk med musa og ett musikkstykke i MIDI-format stiger frem fra PC-dypet. Tilhørerne smiler. Interessen for Internets muligheter er høy. Ett nytt klikk, og en reggae fra Tokyo med asiatiske undertoner bringes ut i rommet.

Noen dager senere demonstrerer jeg KIDLINK pr. World Wide Web for en gruppe tyskere. Før Netscape startes, åpner jeg Windows-programmet SoundPlayer og finner noe passende bakgrunnsmusikk. Ansiktene blir rolige. Oppmerksomheten er på topp. Web-sidene får liksom mer liv, når det er musikk i bakgrunnen.

Skal jeg imponere voksne, pleier jeg å begynne med Toshibas "salgsbrosjyre". Denne videofilen starter med at kameraet farer mot jordkloden, gjennom skyer, over skyskrapere. Hissig futuristisk lydakkompagnement. Showet avrundes med at lokket lukkes på en bærbar PC. En stemme sier bydende: "Take it, and see how far you can go!"

Mitt nye valg

heter denne gangen Toshiba 4900. Mens jeg tidligere mest har kjøpt billig fra paller med PCer på vei ut av produksjon, gikk jeg denne gangen for det jeg helst ville ha.

Selv om multi-media var på ønskelisten, var det ikke hovedsaken. Jeg måtte ha mer rå datakraft for tunge og hyppige regneoppgaver. Svære konverteringsjobber for tilpassing av tekst til presentasjon på World Wide Web tvang min gamle PC i kne. Tempoet måtte opp.

75 MHz Pentium prosessor, 810 millioner bytes hurtig harddisk (12 ms aksesstid), 16 megabyte hukommelse, 14.400 bits/s modem på PC-kort, 100-140V strømadapter, 16550-kompatibel seriell port for rask dataoverføring (det samme har PCMCIA-porten), stor, skarp og nydelig fargeskjerm (VGA/VESA, 10,4 tommer diagonalt), kontakter for tilkopling av høyttalere og mikrofon, med mere.

PCens innebygde mus-løsningen, AccuPoint, fungerer bra, selv om det tok en ukes tid å bli vant med den. Resume-modus måtte jeg bare ha. Det gir meg skjermbildet tilbake som det var, da PCen ble slått av. Sparer ett hav av tid.

Office i Oslo solgte en tilsvarende konfigurasjon for ca. 70.000 kroner på kjøpstidspunktet (inklusive mva). Jeg betalte kr. 50.000 inklusive toll, frakt og mva til min leverandør i USA. Maskinen kom på tre-fire dager med kurer.

Min selgeren kan tilskrives på steves@pcnet.com. Han er spesialist på Toshiba-maskiner. Du kan bla i prislistene hans på Web-adressene: http://micsol.com/~custserv og http://magenta.com/msi/.

Gøy med multi-media

I gamle dager var det utenkelig å ta med PCen på fest. Det kan jeg nå. Noen morsomheter og raske øyekast blir det når maskinen hentes fram, men en fire minutters musikkvideo med gruppen Steam gir pipene raskt en annen lyd. Dette er underholdning.

Mens jeg tidligere kun fikk oppmerksomhet fra de interesserte, får jeg nå engasjerte tilskuere helt ned i tre-årsalderen. Multi-media er gøy.

Steam-videoen er i AVI format (Audio Video Interleaved). Jeg kjører den ved hjelp av en Intel Indeo Video Driver, som fulgte med maskinen. Etter å ha flikket på en tilhørende .ini-fil, dekker bildet hele skjermen. Det gjøre bildekvaliteten dårligere, men det gjør ikke noe når bildet vises for en gruppe og avstanden til skjermen er stor.

Filmen kan også kjøres av Windows Sound Finder og diverse andre hjelpemidler. Rett frem.

Noen ganger viser jeg en lang, interessant video laget av den engelske musikeren Peter Gabriel. Eksperimentell bildebruk. Flott musikk. Futuristisk.

Begge videoene er overført fra CD-ROM ved hjelp av DOS INTERLNK.EXE. Steam-filen er 49 megabyte stor og Peter Gabriel på 89 megabyte, så det tok sin tid. Det er fint å ha stor harddisk.

På besøk hos gamle venner. Så trist at ikke min bedre halvdel kunne være med. På med maskinen, klikk på Windows-programmet Quick Recorder og en lydhilsen bringes hjem til mor. 158 Kb med tale. 62 sekunder. Bra gjengivelse i maskinens innebygde høyttaler. Med en multi-media maskin har du alltid mikrofonen med.

Hjemme har jeg PCen koplet til en JVC stereo radio-kasettspiller. Kabelen går inn i Phono/Line IN. Fortsetter dette, får jeg la kabelen få fast plass i kufferten.

Neste prosjekt er å fullføre koplingen mellom min Freelance Graphics version 2.0-baserte KIDLINK-presentasjon og multi-mediaelementer, som musikk, fargegrafikk, fotografier og små videosekvenser. Jeg er allerede godt på vei, men det tar tid.

Maskinen har andre egenskaper, som verbal korrekturlesing av tall (ProofReader) og muligheten for å styre maskinen med muntlig kommandoer (Voice Pilot). Det får vente til senere.

Bare fryd og gammen?

Et sharewareprogram tilbød seg å spille AVI-filer med lyd fra DOS. Det kan også presentere filer med endelsene BMP, FLI/FLC, GIF, ICO, PCX, TGA, VOC, WAV, med mere. QuickView V1.01 er navnet.

Bildekvaliteten er ikke like god som under Windows. Det kommer lyd ut av PCens innebygde høyttaler, men ikke så bra som når den får gå via lydkortet. For en hurtig oppsjekk er det brukbart.

Programmet kan sende lyd gjennom Soundblaster, men det har ikke Toshibaen. Forfatteren forteller om en udokumentert spesifikasjon av lydkortet med DOS-kommandoen SET BLASTER=Axxx Ix Dx Pxxx Tx. A er koden for port, I for interrupt, D for DMA nedre kanal, H for DMA høyere kanal, P for MIDI port og T for SoundBlastertype.

Toshibaens lydkort gir 16-bits lyd kompatibelt med Yamaha OPL3 og AD1848KP, men ikke SoundBlaster. Alt var til ingen nytte, selv om lyd under Windows virker bra.

QuickView kan lastes ned fra Saltrød Horror Show som QV101.EXE, 48 Kb. Bidragsønske fra US$ 29.00 til Wolfgang Hesseler, Neustadter Str. 6, D-53547 Rossbach, Tyskland. Du finner den på Internet som ftp://oak.oakland.edu/SimTel/msdos/graphics/qv101.zip.

Ikke så å forstå at alt har med lyd og DOS er forgjeves. Spillet LOTUS III, racerbilkjøring, går som en drøm.

Et olja lyn

Det er blitt noen PCer her nede i løpet av årene. Oppstart på en ny maskin skjer da derfor også utrolig raskt. På forhånd hadde jeg alt fra gamle Toshiba 4400SX på bånd. Det var bare å kople båndstasjonen til T4900s parallellport og legge filene på plass.

Noen timer senere var alt klart og jeg kunne ringe opp for å sanke elektroniske post.

Oppsettet var det samme gamle. Applikasjonsvekslerprogrammet Back & Forth lå i bunn med tre partisjoner til kjøring av DOS-programmer, en til alarmklokke og en til Windows-jobber. Jeg kjører stadig Windows under Back & Forth og ikke omvendt, da datakommunikasjon i DOS under Windows fungerer dårlig.

PCen går stort sett i DOS, rett og slett fordi det går raskere. Sant nok går Windows vesentlig raskere enn på gamle Toshiba 4400, men i forhold til DOS-programmene føles det som å grave grøft med gaffel.

Pentiumprosessoren gir en dramatisk hastighetsøkning. Jeg merker det for eksempel godt ved kjøring av ShareSpell, et staveprogram for engelsk-amerikansk tekst (se Datatid nr. 12/1992, side 80). The Online World resources handbook er nå på rund 900 Kb med tekst. Tidligere tok det et halvt år å finne feilstavete ord. Nå går det på minutter.

PC-kort

Maskinen har to PC-kort kontakter (PCMCIA). De kan brukes til modemer, harddisker, lokalnettadaptere og diverse annet. Den ene er for type I, II og III, mens den andre kontakten kun er for de to første korttypene.

Installasjon av et 14.400 bits/s Megaherz-modem og et for 28.800 bits/s fra Semafor var enkelt. Det var bare å stikke inn kortene og trykke kjør etter å ha endret på AT-kommandokodene. Litt vanskeligere var det med tilkoplingen av mobiltelefon.

Telehuset Arendal (Telenor) har lånt meg en Nokia 2110 mobiltelefon med et Nokia Cellular Data Card for GSM. De selger telefonen for kr. 2490 ved tegning av nytt abonnement. Data/fax-kortet går for 6990 kroner. Begge prisene er inklusive merverdiavgift. Hastigheten er opp til 9600 bits/s uten feilkorrigering.

Merk at jeg ikke bruker betegnelsen modem. GSM er digitalt. Modem brukes ikke. En spesiell adapter gjør jobben. Du kan forresten ikke ta en adapter for Nokia-telefoner og dytte inn i en Ericsson-telefon. Grensesnittene er ikke standardisert.

På Compaq-maskiner gjøres kortinstallasjonen med det medfølgende DOS-programmet NMPCONF. Dette virket ikke på Toshibaen. Maskinens egen Card Manager måtte til. Det tok noen timer.

Telefon og adapter er lånt ut til langtidstest. Du kan derfor regne med å høre mer om mine brukserfaringer senere. Mine foreløpige tester er lovende. Til lørdag skal jeg ut i skjærgården ved Tønsberg for å teste...

Lite vil ha mer

Noen vil mene det er en svakhet at maskinen ikke har innebygget CDROM-spiller. Det betyr imidlertid lite for meg. Etter å ha prøvd det meste innen genren, inklusive et kostbart abonnement på Ziff-Davis platene fra Computer Select, er konklusjonen at det som oftest er rimeligere, raskere og enklere å gå online etter det jeg trenger. CD-ROM brukes bare sporadisk.

Det er imidlertid en ting jeg savner: En mulighet for å kople til mitt video-kamera til PCen. Siden det ikke er mulig, kan jeg for eksempel ikke bruke maskinen til videokonferanser via Internet (CuSeeMe).

Kommer du over et PCMCIA-kort som løser dette, er jeg interessert i å vite mer.