Trenger vi telemonopolet lengre?

Televerket ble splittet opp i Televerket, Statens Teleforvaltning og TBK. Når bør vi ta ett skritt til.

Det er fem år siden Stetteutvalgets innstilling om organiseringen av televirksomheten i Norge. De ville skille konkurransevirksomheten fra monopolet. Anbefalingen ble fulgt. Statens Teleforvaltning (STF) og TBK ble resultatet.

Det Stetteutvalget ikke foreslo, var å avvikle telemonopolet. Jeg skrev derfor en artikkel kalt "Har Stetteutvalget bommet fullstendig?". I den siterte jeg The Economist av 13. oktober 1984:

"Vest-Europa har ingen mulighet for å vinne en respektabel del av verdens nye industrier, med mindre de velger samme strategi som Japan og USA: La konkurransen i de nye industriene få virke fritt."

"Testen er om Europa vil ta lærdom av dette i tide for hovedhendelsen - det neste tiårs eksplosjon og kaotiske utbredelse av datamaskiner og kommunikasjon, som vil dominere informasjonsindustrien."

Problemstillingen er fremdeles relevant. Vi har stadig et telemonopol. USA og Japans forsprang øker stadig.

Norge som ledende nasjon ...

Jeg tror stadig at "Norge har fremdeles mulighet til å skaffe seg et internasjonalt forsprang som bruker av informasjonsteknologi innenfor samfunns- og næringsliv, - forutsatt at vi avvikler Televerkets monopol når det gjelder telenettet og teletjenestene og åpne for alternative leverandører."

Jeg mener fremdeles at "Vi må åpne slusene for utstyr og tjenester, både fra inn- og utland, og sørge for at de uten forsinkelser og ekstrakostnader kan tas i bruk."

Oppsplittingen av Televerket i TBK og Statens Teleforvaltning har bedret situasjonen, men det har langt fra gitt oss et internasjonalt forsprang. Vi er en sinke.

Ofte lurer jeg på om politikerne ønsker et slikt forsprang. Når det gjelder generaldirektør Holler i Televerket er det derimot ingen tvil. Hans ambisjoner er lavere. Han vil at "Vi skal bli en ledende nasjon innen telekommunikasjoner".

Ledende blant hvem? Og hva er galt med å forsøke å bli best i klassen? Det ville ha store samfunnsmessige konsekvenser å trå til på akkurat dette området. La meg forsøke igjen.

Eksportér eller dø

De fleste er enig om at økt eksport er en forutsetning for at Norge skal kunne greie seg. Vi har imidlertid et dårlig utgangspunkt. Vi bor i en avkrok av verden, langt fra markeder som betyr noe. Vi er bare fire millioner og har få spesielle fortrinn.

Å eksportere er å selge. Salg krever kommunikasjon. En dialog må åpnes - på tvers av landegrenser og geografiske avstander.

Viktige konkurrenter har kontor i kundenes nærområde. Deres kontakter gjøres til lokaltakstpris, mens vi må kjempe med kostbare fjernvalg og flybilletter som koster grisen.

Den som ikke vet hva konkurrentene foretar seg, risikerer tapte kontrakter. Vi må hele tiden overvåke hva de gjøre med sine produkter og priser. Dette krever mere kommunikasjon.

For eksportøren er det lite relevant å sammenligne Norges telekommunikasjon med Angola og Brazil. Det er heller ikke godt nok å være på "linje med dem vi normalt sammenligner oss med". Vi må prøve å være best.

Bort med SFT

Statens Teleforvaltning bør avvikles. Snarest mulig. En effektiv NEMKO-kontroll utføres bedre av andre, men kun om en slik kontroll ikke allerede er utført i andre land.

Statens Teleforvaltning er en alvorlig bremse. Godkjennelse og konsekvensene av organisasjonens pålegg (ombygninger) forsinker introduksjon av ny teknologi i landet. Produkter som må tilpasses til særnorske regler blir dyrere enn de våre utenlandske konkurrenter kan kjøpe.

Ta f.eks. datamodemene. Det billigste godkjente PC-modemet for 2400 bits/s dataoverføring som jeg kjenner til koster ca. 3.500 kroner eks. mva. Tilsvarende utstyr annonseres i utenlandsk presse for ned til ca. kr. 600,-.

TBKs PC-faxkort koster over 10.000 kroner. Landets billigste godkjente tilbud koster omkring 6.000 kroner eks. mva. Tilsvarende utstyr selges i utlandet for under 1.900 kroner.

De utenlandske billigtilbudet kan brukes på det norske telenettet uten ombygging. Forbudet er hensiktsløst.

Kontrollreglene er bedre egnet til å holde staben i SFT beskjeftiget enn å løse næringslivets behov. (Utstyret dyttes inn i en PC og bruker dennes strømforsyning. Det er ikke engang nødvendig med NEMKO-kontroll.)

Kjettersk om standarder

The Economist skrev for fem år siden:

"En industristandard, uansett hvem som eier den, fastsettes best ved at nok kunder kjøper den og at den derved blir en standard."

"Det er ingen god løsning å la den være et resultat av et komitearbeide. Man bør derfor ikke blande seg inn i denne prosessen, hvor standarder er blitt etablert på grunnlag av konsumentenes valg."

EF-politikerne ser på en "mangel på tilstrekkelige standarder som en alvorlig hindring i gjennomføringen av et indre marked i 1992" og har introdusert the European Telecommunications Standards (ETS) med bindende regler for medlemslandene.

EF-landene har lange tradisjoner i å vedta standarder som beskytter tele- og elektronikkindustrien. At det har ført til at de sakker alvorlig bakut i forhold til USA og Japan, er en annen sak. Selv omskrytte Minitel blir lite rosenrødt, når man ser på inntjeningen.

Å være "på høyde med Europa" er lite attaktivt, slik jeg ser det.

Ønsker vi å bli best i klassen, må det bli fritt frem for eksperimenter, forsøk, prøving og feiling. STF-standarder basert på laboratoriemålinger og ingeniørhypoteser bør avvikles umiddelbart. De har ingen funksjon i kampen om å bli best.

Privatiser Televerket

Televerket tjener grovt på fjernvalgtrafikken. De bruker overskuddet bl.a. til å subsidiere lokaltrafikken.

Telefon skal koste det samme uansett hvor du bor i landet, sier politikerne. Dette er grunnen til at de vil beholde monopolet.

Bygger du ei hytte noen mil fra nærmeste nabo, skal du kunne få telefon til samme pris som familien, som bor i ei høyblokk i en by.

Sosialt? Joda, men er det fornuftig politikk? Burde vi ikke da la hytta kunne bli koplet til det kommunale vann- og avløpsnettet like rimelig som til familien i høyblokka?

Min holdning er at dem som vil bo i ei hytte langt fra folk, får satse på andre løsninger. En løsning er mobiltelefon, en annen er radio. Vil du ha "åntli" telefon, får du betale det det koster.

Vil politikerne subsidiere innbyggere i øde strøk, får det skje via trygdekontorene. Subsidiene bør i så tilfelle betales uansett om den trygdede kjøper tellerskritt av Televerket A/S eller British Telecom.

"Hadde vi ikke dagens prispolitikk på teletjenestene, ville det bo få mennesker rundt om i landet", sier politikerne.

Etter min mening er det omvendt: "Får ikke næringslivet mer konkurransedyktige teletjenester, blir Utkants-Norge avfolket. Full avvikling av telemonopolet er en betingelse for å kunne oppnå dette."

Datapak

De internasjonale pakkesvitsjingsnettene er viktige porter ut mot eksportmarkedene og utenlandsk know-how. Også dette i stor grad styrt av monopolet.

For over fire år siden begynte GTE Telenet i USA å tilby oppringt samband i 9600 bits/s hastighet. Televerkets Datapak har enda ikke kommet så langt at de kan tilby oppringt 2400 bits/s med feilprotokollen MNP.

Kommunikasjonskostnadene styres av kartellavtaler mellom Televerkets internasjonale partnere. Siden det ikke er konkurranse, ser Televerket ingen grunn til å redusere sin andel av inntekten.

Prisene for transport av data til og fra utlandet burde lagt på under 20 prosent av dagens nivå. En slik pris ville gitt næringslivet en viktig fordel.

Med et slikt kostnadsnivå ville også skolene kunne kaste seg over den eksterne kunnskapsressursen. Det ville satt Norge på førsteplass internasjonalt sett.

Hvis ikke Televerket, hvem da?

Et Televerket A/S med Staten som minoritetsaksjonær vil hurtig begynne å tenke markedsøkonomisk. Det første de vil gjøre er å kutte bort tapsbringende produkter og tjenester for å legge vekt på det som gir gevinst.

"Kutte bort" betyr nødvendigvis ikke at produktene forsvinner. Er det mulighet for gevinst, vil det være nok av dem som vil ta over etter Televerket. Det som er ulønnsomt for en bedrift kan godt være lønnsomt for andre, f.eks. i de tilfellene hvor et produktet kan inngå som et komplement til noe annet.

La meg til slutt få sagt at det er ikke Televerket jeg skyter på. Politikerne er målet. Det er de som har ansvaret for Televerkets rolle og rammebetingelser.

Be dem fjerne monopolet.